Hår og skjønnhet
Shy to buy
Sabrina studios
Boudpic
Weightworld

JEG BLE TATT GODT I MOT I TRONDHEIM AV.....

Nå har det gått noen dager siden jeg har lagt ut noe innlegg på bloggen, og jeg beklager for det!
Tingen er at jeg har vært fullt opptatt fra og med fredag, og har liksom aldri fått satt meg ned for å skrive et 
innlegg. Nå fikk jeg endelig tid, og tenkte derfor å vise dere hvordan jeg ble tatt imot her i Trondheim og hvordan 
mine første dager har vært her. 

Jeg ble invitert på et lite vorspiel hjemme hos ei som heter Renate (eieren av Golden Girls gruppen på facebook) for og deretter dra til solsiden
for å spise på Egon.
Hele denne kvelden så koste vi oss med masse god mat og noen drinker, før jeg & Johanna bestemte oss for at vi 
ville en tur ut på byen for å danse litt. På klubben vi var på så var det flere som kom bort og sa at de aldri hadde sett meg der før, 
og de lurte derfor på om jeg var ny. Det var så utrolig koselig at folk kom bort, fordi slik opplever man ikke hvor som helst.

Før vi gikk på byen, så satt vi oss på en liten "cafe/bar" og tok oss en drink, og herregud- drinken var utrolig god + så utrolig billig
i forhold til Oslo!

og jeg ble helt forelsket i Solsiden! herregud så utrolig fint det var der..

Jeg er glad for at jeg tok det valget jeg tok, nemlig å flytte til Trondheim. 
Når jeg gikk ute så følte jeg meg plutselig så fri. Det var en god følelse, jeg følte meg avslappet.
Endelig er den "gamle" Michelle tilbake.

-Michelle-

I MORGEN FLYTTER JEG, OG DA FLYTTER JEG ALDRI TILBAKE HIT IGJEN!!

I morgen er dagen jeg har ventet på helt siden februar 2017. 
I morgen er også dagen jeg har vært redd for at skulle komme raskere enn jeg hadde trodd.
Jeg ville at dagen skulle komme fort, men samtidig ikke. Jeg ville ikke helt si "hade" til familien og mine nærmeste helt enda, 
men samtidig så ville jeg bort fra denne byen, fra dette området, fra alt som har med Østfold å gjøre egentlig.
Tidligere dette året så skjedde det ting som jeg ønsket aldri skulle skje meg, det skjedde ting som gjorde
at jeg tok det valget jeg gjorde.. Nemlig det å søke skole i Trondheim.
Jeg merket at nok er nok, og jeg er bare et menneske. 
Alt fra mobbing gjennom hele barneskolen, ungdomsskolen, droppet ut av to skoler pga mobbing, 
voldtekt, bli slått til, etterfulgt, nettmobbet, bli brukt + mer ..

Da kjenner man at nå må man faktisk komme seg videre i livet, og det handler ikke om å rømme fra sine problemer.
Jeg har vel egentlig ikke noen problemer med noen som helst her jeg bor, men jeg har vondt i meg etter alt 
jeg har måtte oppleve gjennom tiden. Det er sårt, en ubeskrivelig vond følelse som ikke kan beskrives rett og slett. 

Så i morgen så flytter jeg, og den siste uken har jeg brukt på å si "hade" til mine nærmeste venner, og utrolig nok så var det 
INGEN jeg sa hade til som bor i nærheten her. Det er ingen jeg har sagt "hade" til som jeg har gått på skole med tidligere.
Det var heller ingen av de som tok kontakt med meg, så det var jo egentlig like greit!
Jeg tok noen turer inn til Oslo for å kose meg med venner der, også har jeg hatt litt besøk og vært litt overalt egentlig den siste uken.
Jeg vet at jeg ALDRI kommer til å flytte tilbake hit igjen, nemlig her i Indre Østfold. Hvem vet, kanskje jeg flytter til Oslo når jeg er ferdig
med studiene? Nå så er det min tur til å tenke på meg selv, starte på et nytt kapittel i livet og bli kjent med masse nye mennesker. 
Forhåpentligvis så vil jeg få det mye bedre i Trondheim, og jeg har virkelig troa på at dette her kommer til å bli utrolig bra for meg.
Jeg er ikke noen som vil gi opp, jeg er bare en helt vanlig jente som går videre med livet - bare i en helt ny by. 

TRYK HER - DA KAN DU SE VIDEOEN HVOR JEG SNAKKER UT OM MOBBINGEN, VOLDTEKT + MER.

-Michelle-
Instagram: michelle_bye

TRODDE ALDRI AT DET SKULLE SKJE, SPESIELT IKKE I DAG!!

For en dag.. Altså det har skjedd så mye i dag, og jeg aner ikke hvor jeg skal starte..
Først og fremst så møtte jeg en god kompis fra Ålesund som nå flyttet til Oslo idag for å være litt med han osv.
Vi ruslet oppover hele Karl Johan, og endte opp med å sette oss i trappen utenfor slottet.
Her skjedde det noe jeg aldri trodde kom til å skje, altså det var både koselig & flaut.
Når jeg var yngre, da snakker vi 2009/2010 så hadde jeg god kontakt med en kompis frem til 2012.. 
Avstanden var lang og var derfor vanskelig å møtes. Han bodde i Kristiansand.
Uansett, når jeg og Michael satt på trappen - så syntes jeg at jeg så en jeg kjente igjen som gikk mot oss, men som 
også gikk rett forbi.. Så jeg tenkte at det ikke kunne være han. Likevel så sendte jeg en snap og spurte om han var ved slottet,
men han åpnet ikke snappen. Kort tid etter så gikk han forbi oss igjen, og var på vei bort fra det området vi satt.
Da spurte jeg Michael om han kunne skrike ut navnet hans.. Da var hjertet mitt i halsen for å si det slik..
Den gutten snudde seg og så ganske forvirret ut.. sekundene ble til minutter følte jeg.. Tenk om det ikke var han?
Han kom mot oss og plutselig sa han "Michelle? Er det virkelig deg?". Vi begge var ganske sjokket, men koselig var det!
Ikke hatt noe kontakt på fler år, også plutselig sees man? Hvor tilfeldig er ikke dette?

Har det alltid så gøy og koselig med Michael!


Deretter så møtte jeg par venninner, og hun ene hadde jeg ikke sett siden Rhodos i juni i 2016.
(Hun på bildet ovenfor)
Så jeg har storkost meg masse med de jentene idag. Vi spiste lunsj på et av mine favoritt steder i Oslo, nemlig Jambo -
det ligger i Karl Johan, og de har så utrolig god mat til en billig penge!

Min gode Johanna som skal være med meg som støtte når jeg flytter til Trondheim!
Hun er så god. Hva skulle jeg gjort uten henne?
Etter vi var å spiste så gikk vi rundt å ruslet, jeg fikk meg noen par med nye sko og da kan man vel ikke bli mer fornøyd..

Ble helt frelst av disse nye skoa, jeg har egentlig litt for mange sko.. Noen til skader vel ikke?
Jeg bare elsker sko, og jeg aner ikke hvor mange sko jeg har lenger.. En ting er sikkert og det er at jeg har altfor mange.
Noen sko til som sagt tar ikke å skader akkurat, så det får bare være.. Og heller ingenting å gjøre med når man får sko i gaver.
Just gotta love it!
Etter vi hadde gått rundt, og møtt masse venner av meg som jeg ikke har sett på både mnd og år, uventede fjes gjennom dagen 
og mye latter - så bestemte vi oss for å avslutte kvelden på en utrolig fin restaurant!
Her ble det god mat og skikkelig godt selskap. Jeg kjente på meg at jeg ville av kvelden skulle være lenger, men jeg måtte
jo rett og slett komme meg hjemover til slutt jeg også.

Crispy duck med kinnesiske pannekaker!

Så jeg har hatt en utrolig fantastisk dag med gode venner, sett folk jeg ikke har sett på flere år, fått fine sko, 
har hatt det utrolig gøy og bare hatt det utrolig koselig. 

-Michelle-
Instagram: michelle_bye

JEG FIKK EN UKE PÅ MEG TIL Å SI HADE TIL DE VIKTIGSTE PERSONENE RUNDT MEG.. HVEM VALGTE JEG?

Overskriften sier nesten alt.. Når jeg plutselig kom inn på skole likevel, så ble alt et skikkelig hastverk.
Jeg fikk plutselig bare en uke på meg til å si "hade" til de viktigste personene rundt meg, og jeg ante 
ikke hvem jeg skulle velge.. Tenk dere å være i en slik situasjon hvor du har masse venner som ønsker å møtes
før du flytter.. Masse familie medlemmer som gjerne vil ha tid med deg osv.. Likevel så er ikke en uke nok..

Feks denne jenta til venstre på bildet heter Solveig og er en av mine bestevenner. 
Hun startet nettopp et nytt kapittel i livet sitt og dro til Frankrike for å studere, fikk ikke sagt hade til hun dessverre, pga 
jeg hadde nettopp kommet hjem fra sykehuset, så det var veldig kjipt! Hun hadde helt klart vært en av de jeg hadde valgt å 
si hade til..<3 Jeg prøver å rekke til her og der for å være med flest mulig på en gang.. Feks i dag har jeg vært par timer litt 
her og der.. Litt i Mysen med en annen bestevenninne som sov over her i natt, dro til Fredrikstad og møtte en kompis, 
videre så tok jeg tog fra Fredrikstad til Ski for å møte en annen kompis som gjerne ville møtes før jeg flytter.. 
Det her går så altfor raskt for meg.. Jeg skulle gjerne hatt minst par uker for å kunne gjøre ting med venner og familie..
Så jeg har valgt ut noen venner som virkelig er de nærmeste som jeg skal tilbringe mine neste dager med, også 
kommer jeg jo på besøk igjen til Oslo om ikke så altfor mange uker heldigvis! 

-Michelle-

JEG SVARTE "JA!" IMENS JEG GRÅT

Mange av dere leste det ene innlegget jeg skrev for en ukes tid siden, og mange av 
dere "følte med meg" når jeg postet det innlegget. 
Det innlegget jeg sikter til finner du HER

Når jeg skrev det innlegget så var jeg så fortvilet fordi jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre lenger.
På torsdag så fikk jeg en melding hvor det sto at jeg har blitt tildelt en skoleplass, nemlig i Trondheim.
Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre eller tro. Jeg logget meg inn og ut sikkert 10 ganger på den nettsiden
hvor man ser hvilken skole man har kommet inn på, bare for å dobbeltsjekke at jeg faktisk har kommet inn på 
skole der. Jeg kan liksom ikke helt tro det enda, men det er en god følelse. Jeg skal endelig gå skole igjen, 
og jeg SKAL klare å fullføre denne gangen. Det viktigste er man har troen på seg selv. 
Jeg har selvfølgelig veldig blandet følelser akkurat nå, fordi jeg hadde sett for meg at siden jeg sto så langt ned 
på venteliste så hadde jeg jo liksom mer tid til å si "hade" til venner, finne på koselig ting osv.. 
MEEEN siden jeg kom inn på skole så skulle alt skje så utrolig fort. De siste ukene har jeg jo vært syk, så jeg har jo ikke
vært utenfor døren i det hele tatt. Danyar var den første jeg møtte etter jeg følte meg litt bedre og det var dagen 
etter jeg fikk vite at jeg har fått skoleplass at jeg møtte han.
Så siden jeg har kommet inn på skole så må jeg nesten velge ut hvem jeg skal bruke tid på de neste dagene, fordi jeg 
flytter allerede om 5 dager. Jeg svarte "JA" med engang, selvom tårene trillet. Det blir tøft å flytte fra familie, venner og 
alt det jeg er vandt med rundt meg, men jeg skal klare det. 

-Michelle-
Instagram: michelle_bye

NY KJÆRESTE? DATE? SNAPCHAT FORVIRRELSER PÅ MYSTORY? GA VEKK SPYRO?

Dagen i går.. Hvor skal jeg starte? 
En veldig god venn kom å hentet meg i går og jeg koste meg fra sekundet jeg så han igjen for å 
si det sånn. Det var så godt å se han igjen, og dagen min kunne virkelig ikke ha blitt noe bedre.
Når jeg var med han så følte jeg at jeg kunne glemme alt det negative og bare fokusere på å kose meg fullt ut.
Dette var virkelig noe jeg trengte etter alt jeg har vært gjennom i sommer. 

I går var samtidig en utrolig tøff dag for meg, nemlig fordi jeg skulle gi fra meg Spyro.. 
og det av de rette grunnene. Det viste seg likevel dessverre at denne familien som skulle ha han, rett og slett ikke
var de rette likevel, så jeg tok med meg han hjem igjen på kvelden/natten. 
Uansett.. Jeg og Danyar (som han gutten på bildet heter), vi storkoste oss masse i hele går!
Han og jeg gjorde så og si nesten mer enn hva jeg fant på i utlandet de siste mnd jeg var der nå.
Etter jeg ga fra meg Spyro, så tok han med meg på pizzanini i Fredrikstad, og det var så utrolig god pizza!
Deretter så dro vi en tur til tanten min for å besøke hun. :)
Vi var deretter på mærrapanna, litt usikker på åssen det skrives, men et utrolig fint sted!

Jeg tok dessverre ikke med kameraet mitt, så ble ikke så mange bra bilder i riktig størrelse, beklager for det!
Uansett.. Etter mærrapanna så kjørte vi litt rundt omkring og deretter så dro vi til tunevannet - her var det også 
utrolig fint. Var så godt å bare sitte ned med noen å bare snakke om alt og ingenting egentlig, og samtidig 
få muligheten til å bli bedre kjent med Danyar som person, og alene itilegg - ikke med noen andre rundt oss. 
I det vi skulle avslutte kvelden så var vi på sarpsborg fossen, og det endte opp med at vi rett og slett dro for å hente Spyro hos
den familien jeg ga han til - de var ikke de rette, og han fortjener virkelig det beste og mest kjærlige hjemmet.
Så Danyar ble med meg til en annen familie og støttet meg 110%. Kunne ikke klart dette her uten han.
Den andre familien vi besøkte var virkelig en familie som ga meg en veldig positiv mage følelse, og det samme sa Danyar. 
Godt å ha med seg noen i slike tøffe avgjørelser. Han var så snill og god hele kvelden mot meg. 

Instagram: daanyar.m
Når vi skulle kjøre hjemover så spurte han om jeg var sulten, så vi tok en sånn " driveby " eller hva det heter på mackern
for å kjøpe oss litt mat. Jeg så på hele han at han var trøtt stakkars og det var lang kjørevei tilbake til meg, så ja han sov over.
Jeg fikk inn en rekke meldinger i går både på Instagram og snapchat om at folk var forvirret, folk skrev gratulerer
til meg fordi folk trodde jeg hadde ny kjæreste og at det da var Danyar. 
Jeg kan si at jeg og Danyar er IKKE sammen, og hva slags dag vi hadde i går vet jeg ikke helt, men vi gjorde mye koselig
og han var en god støttespiller når jeg hadde det utrolig tøft, men alt ble liksom glemt når jeg var rundt han.
Jeg storkoste meg og det er vel det viktigste? Snart flytter jeg, og jeg merker det kommer til å bli utrolig tungt.
Det blir spesielt tungt når man får så god kontakt med noen sånn helt plutselig når man minst forventer det.
Så svaret på spørsmålet til mange av dere: Nei, han er ikke kjæresten min, vi er gode venner akkurat nå og det er 
alt jeg kan si.

-Michelle-
Instagram. michelle_bye
 

HVORDAN ER DET FOR MEG Å "DATE/TREFFE" GUTTER NÅR JEG HAR VÆRT GJENNOM OVERGREP?

Dette er et ganske ofte stilt spørsmål jeg omtrent får daglig av ulike mennesker.. 
Hvordan er det for meg å "date/treffe" gutter når jeg har vært gjennom overgrep?
Jeg kan vel si at det er utrolig vanskelig for meg å stole på gutter, og at jeg har blitt litt mer "paranoid"
når jeg treffer gutter alene. Er veldig redd for at jeg skal bli utsatt for noe, og det er utrolig vondt å sitte med en 
slik følelse når man kanskje sitter å har det utrolig koselig! Det er fort gjort for meg å "dytte" vekk gutter og droppe
kontakten fordi jeg er redd og skeptisk. Det å liksom "date" er noe jeg alltid er litt redd for..
Kanskje det er en gutt jeg aldri har møtt før som jeg skal på date med? Da må jeg ærlig si at jeg nesten har hatt lyst til å
spy rett før jeg møter personen. Er kjempe redd, fordi man vet jo aldri hvem den personen egentlig er.
Kanskje er han verdens snilleste, eller kanskje han er en skikkelig drittsekk. 
Så det å date/treffe andre gutter for meg når jeg har vært gjennom overgrep, det kan være en vanskelig 
kamp til tider, men jeg tenker hele tiden "Hvis jeg skal fortsette å være redd, så kommer jeg meg aldri videre."

Jeg kan vel si at jeg har vært på par dater det siste året, og han ene falt jeg litt for egentlig - så vi prøvde
å gå inn i et forhold, men det var i en litt feil tidsperiode pga det var rett før jeg skulle reise til utlandet i en flere mnd.
Så det ble liksom aldri han & meg, og jeg merker på meg selv at det egentlig er ganske bra at det ikke ble oss 
pga det var bare en helt feil tid i livet mitt på å se etter forhold. Hvordan det er pr.dags dato, det vet jeg ikke helt enda egentlig.
Jeg har nok å tenke på nå, og jeg tror jeg skal fokusere på meg selv og mine mål jeg har for dette året..

-Michelle-

JEG VET NESTEN IKKE HVA JEG VIL LENGER ELLER HVOR JEG SKAL BO

Jeg er litt oppgitt over meg selv akkurat nå egentlig. 
Som noen av dere sikkert har fått med dere så står jeg på 3 forskjellige ventelister på skoler i Trondheim.
Det var dit jeg egentlig ville for å fullføre hele utdannelsen jeg skulle ta, men så hadde det blitt noe feil i folkeregisteret 
som gjorde at inntakskontoret ikke hadde fått med seg at jeg hadde en ny adresse som gjør at jeg havnet veldig langt 
ned på disse ventelistene som er utrolig surt for meg!
Har nå tenkt litt frem og tilbake på hva jeg egentlig vil gjøre dette året, og har kommet på så utrolig mange forskjellige ideer.
Jeg sluttet jo med dansing for over 1 år siden pga jeg ikke hadde så mye tid til det lenger, men nå har jeg begynt 
å tenke på at jeg kanskje skal starte å danse igjen.. Samtidig har jeg tenkt på hvor skal jeg egentlig flytte?
Fordi flytte skal jeg, men hvor?

Det finnes så mange muligheter der ute for meg egentlig, men hva skal jeg satse på?
Jeg syntes det er et vanskelig valg, da jeg føler at jeg har kastet bort hele dette året allerede på feil folk og feil steder.
Sitter liksom med en klump i magen, og det handler om at jeg er nervøs, usikker og skeptisk!
Jeg er ekstremt redd for å ta feil valg og deretter angre skikkelig på det. 
Så det står vel kanskje mellom Oslo & Trondheim nå. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha en "storby", samtidig 
hvor det finnes parker, flyplass, tog/buss som går ofte, shopping muligheter, høgskoler som har det jeg ønsker å gå.
Så hvem vet hvor jeg ender opp hen? Har ikke så mye tid igjen på å bestemme meg på, så dette er et tøft valg!

-Michelle-
Instagram: michelle_bye

ER DET MER KREVENDE ENN Å HA EN BABY?

Er det egentlig mer krevende å ha en hund enn å ha en baby?
Mange tenker at det er lett å ha en hund, fordi den trenger bare å luftes og mates..
Da skal jeg si deg en ting: "Nei, det er faktisk ikke bare så lett som å mate den og lufte den bare."
Det å ha hund, det krever så utrolig mye mer av deg som person også.
Feks. du kan ikke bare la den være hjemme alene hele dagen eller bare finne noen som kan passe hunden 
din når som helst.. Det er mye enklere å skaffe barnevakt, det finnes til og med en egen nettside for å finne 
barnevakt på sekundet. 

Skal man på senteret så kan man ta med seg babyen/ungen sin inn.. Skal man på senteret og feks
har en valp på 12 uker hjemme, så er det ikke bare å forlate valpen heller, og man kan ikke ha med hund
inn på senteret eller butikken. Skal man på ferie, så må man putte hunden sin på kennel eller få noen til å passe han/hun.
Når man har en unge og skal på ferie, så kan man lett ta med ungen sin eller som noen gjør: la besteforeldre/tanter&onkler passe på.
Man får plutselig et veldig annerledes liv når man har hund, og det er begrenset hva man kan finne på plutselig.
Det blir vanskeligere å gå ut når det passer deg, det blir vanskelig å reise rundt, blir vanskelig å dra på besøk hos venner osv.
Plutselig er det et helt nytt liv, og som mange sier " det er mer krevende å ha en hund enn å ha en baby. "

Så jeg spør dere lesere "Er det mer krevende å ha en hund enn å ha en baby?"
Hva er deres tanker og meninger rundt dette?

-Michelle-
Instagram: michelle_bye

INGENTING GÅR SOM PLANLAGT

Når ingenting går som planlagt så begynner man å lure på hva man egentlig skal gjøre..
Som mange av dere vet så hadde jeg ekstremt lyst til å flytte til Trondheim for å fullføre Videregående skole.
Jeg har jo vært ute på reisefot noen år på rad nå, så har liksom lagt vgs til siden for var aldri helt klar, gikk bare
1 år som privatist hvor jeg også brukte mye av tiden på å reise.. Dette året hadde jeg søkt, fikset boplass i Trondheim og hele pakka..
Alt var klart til jeg skulle komme hjem fra utlandet.. Så kom beskjeden "Du er langt ned på ventelisten, og du kommer nok ikke inn.."
Jeg følte at alt bare revnet rundt meg. Jeg var i utlandet når jeg fikk denne beskjeden og jeg fikk ikke gjort noe som helst med det.
Jeg tok de telefon samtalene jeg kunne ta, jeg sendte mailer til det ene og det andre stedet i håp om å få komme inn på skole.

Så nå sitter jeg her foran pc skjermen og lurer på hva jeg egentlig skal gjøre nå? Det er ingen hemmelighet at jeg er 
veldig fortvilet nå. Jeg driver å søker litt på jobber litt her og der, i håp om å få noe svar tilbake.
Vet at jeg har en jobb jeg kan komme tilbake til i Oslo som jeg har jobbet på tidligere, men det er verken mitt første eller andre ønske.
Jeg ønsker å flytte på meg for å møte nye mennesker, skape en ny krets rundt meg, oppleve nye ting og kanskje
finne det stedet som føles ut som "hjemme" for meg, for akkurat her så føler jeg meg ikke hjemme på noen som helst måte.

-Michelle-
Instagram: michelle_bye

Jeg angrer på at jeg flyttet fra Norge, og nå er jeg glad for at jeg er tilbake!

Mange av dere spekulerer kanskje på overskriften min?
Men ja, jeg angrer på at jeg "flyttet". 
Som mange av dere vet så forlot jeg jo Norge for å reise utenlands for å jobbe, for å oppleve ting,
for å skape masse gode minner, ha selveste sommeren i mitt liv som jeg sent skulle glemme.
Ja.. Det er nok sant at jeg sent vil glemme denne sommeren, men det er ikke noe positivt ved det, dessverre.
Denne sommeren ble ikke som jeg hadde forestilt meg, og jeg føler at jeg har kastet bort mye av min sommerferie
på personer og ting jeg aldri skulle ha funnet meg noe i. Så JA, jeg angrer på at jeg dro utenlands denne sommeren.
Jeg angrer på at jeg ikke ble i Norge. Jeg angrer på at jeg ikke bare brukte tiden min her hjemme med venner,
reise rundt å utforske i Norge med venner. Reise på roadtrips, sene kvelder ute, telte, campe, festivaler.
Jeg tror det hadde vært så mye bedre egentlig når jeg tenker meg om. 
Ikke misforstå meg feil. Jeg koste meg jo både i Hellas og i Tyrkia, men ikke på den måten jeg skulle ønske. 
Det ble ikke mye strender, pool, ingen utflukter, ikke noe shopping. Det ble liksom ingenting av hva en ferie skal bestå av.

Noen ganger så angrer man på ting man gjør i livet, men man lærer som regel av det.
Jeg har mange ting jeg angrer på her i livet, og det er jeg sikker på at du også har.
Det er menneskelig å gjøre feil, og det er en bra ting! Gjør man ikke feil, så lærer man aldri heller egentlig.
Så nå som jeg er tilbake i Norge, og begynner å komme på bedringens vei så skal jeg virkelig nyte denne sommerferien.
Jeg skal treffe venner jeg ikke har sett på lenge, jeg skal ha de etterlengtet kveldene ute, jeg skal telte, jeg skal kjøre rundt
med hunden i baksetet imens vinduene står åpent og jeg bare kjenner at luften flagre forbi imens jeg bare nyter livet rett og slett.
Ingen skal få lov til å ta det fra meg.

-Michelle-
Instagram: michelle_bye


 

JEG GRÅT NÅR JEG SÅ HAN IGJEN!!

Heii dere, og en riktig god "søndags kveld". 
Håper mange av dere har hatt en super fin helg, og kost dere max!
Nå tenkte jeg å fortelle dere litt om hvordan det var for meg å faktisk komme hjem til 
Norge igjen med tanke på at det var rett på sykehuset på isolat, men det jeg ikke fortalte dere var...
Jeg nektet og nektet for å forlate legevakten og godta at jeg skulle på sykehuset før jeg fikk se igjen min kjære
Spyro. Jeg hadde nå vært borte 2 mnd, og han var alt jeg ville se. Jeg ville se at han hadde det bra. 
Jeg ville se han igjen, holde rundt han og fortelle han at jeg er her for å bli denne gangen. 

Jeg satt i baksetet med dette "munnbindet" på meg fordi det fikk jeg jo ikke ta av akkurat.. 
Jeg nærmet meg gårdsplassen.. Gårdsplassen hvor jeg visste Spyro sto å ventet dag etter dag på at jeg skulle
komme hjem. Sekundene gikk sakte, bilen gikk sakte. Jeg følte alt gikk sakte. 
Når vi kjørte inn i gårdsplassen.. Øyene mine ble bare STØRRE.. Der sto min kjære "sønn". 
Jeg dro av meg bil belte og løp ut til han, jeg gråt før jeg rakk å komme meg ut av døren.
Jeg gråt og gråt. Jeg klarte faktisk ikke å slutte å gråte. Han hoppet på meg i full fart.
Jeg satt på grusen, på mine knær. Kan dere forestille dere denne gleden? Han satt seg i fanget på meg og 
"gråt" litt selv også. Jeg ville ikke gi slipp på han. Jeg ville bare klemme han mer og mer. Det var nesten uvirkelig.
I det jeg reiste meg fra bakken for å gi morfar en klem, så hoppet Spyro på oss fordi han rett og slett skulle ha mer kos av meg.
Jeg kunne ikke bli noe lenger, og jeg måtte dra min vei til sykehuset. Jeg felte noen tårer i bilen også.
Alt som motiverte meg på sykehuset var å tenke på den gjensynsgleden jeg fikk oppleve med Spyro. 
Jeg visste at når jeg kommer ut fra sykehuset, så skal alt bli sakte, men sikkert som før igjen.

-Michelle-


 

RETT FRA FLYPLASSEN TIL SYKEHUSET - PÅ ISOLAT.

Som mange sikkert har fått med seg så er jeg nå hjemme i Norge, og mitt "comeback" 
var ikke et hvilket som helst "comeback" for å si det slik. 
Det var rett fra flyplassen til legevakten, og der fikk jeg ikke være blant andre pasienter. 
Her måtte jeg inn på et rom som var "utenfor" avdelingen, nemlig på isolat. 
Jeg syntes det var en litt ekkel opplevelse da de kommer inn med gule plast frakker, hansker og "munn bind".
Følte meg liksom nesten litt "skummel" eller hvordan jeg kan beskrive det. Det gikk ikke mange minuttene før tårene mine bare 
rant nedover mine kinn, når jeg fikk høre "Sykehuset venter på deg, så du skal få dra nå. "
Alt jeg ville var å reise hjem til familien og til hunden min Spyro. 
Jeg ville jo virkelig ikke på noe sykehus, men dit måtte jeg.. 

Når jeg kom på sykehuset så var jeg først på isolat på akutten i noen timer, før jeg ble sendt videre til et nytt rom 
på lunge og nyre avdelingen på isolat der. Jeg måtte i mange timer ha munn bindet på, noe som var utrolig irriterende.
Jeg lå der uten å vite noe som helst. Alt jeg visste var at jeg hadde store smerter i hele kroppen. 
Legene sa flere ganger at jeg var "uttørket". Jeg hadde ikke fått i meg noe som helst mat siden torsdagen, og omtrent 0 væske. 
Jeg visste faktisk ikke hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde kommet meg på sykehus i tide. Kiloene på kroppen min 
forsvant utrolig fort, jeg mistet alt av farge og klarte omtrent ikke å stå på mine bein lenger. 
På sykehuset så fikk jeg 5-6 liter med intravenøst og det ble tatt en del prøver. Kan med hånden på hjertet si at når jeg så 
meg selv i speilet, så kjente jeg meg nesten ikke selv igjen. Kan ikke huske at jeg har vært så bleik før og sett så sliten ut.
Hvor ble det av den friske Michelle Bye og hun glade som skulle være i utlandet mye lenger?.. Jo.. Jeg ble sjuk rett og slett.
Det skjedde mye mer enn dette som jeg har lovet dere et eget innlegg om. 
Smertene er store enda og jeg klarer knapt å spise, men det går sakte fremover. 

-Michelle-
Instagram: michelle_bye

JEG FLYTTET FRA TYRKIA TIL .....?

Hei dere! 
Håper alt er bra med dere og igjen så beklager jeg for lite oppdateringer.
Jeg skal virkelig skjerpe meg, og jeg har laget en plan på fremtidige planer som jeg har innenfor bloggen. 

Det har skjedd utrolig mye den siste måneden som jeg gjerne ønsker å dele med dere, men tenker å lage et 
eget innlegg om det. Det har seg slik at nå tok jeg beslutningen som var best for meg selv og det var å forlate
Tyrkia for å faktisk reise tilbake til Norge. Så nå sitter jeg endelig hjemme hos moren min, sammen med 
hunden min Spyro som jeg har savnet mer enn alt annet i denne verden. 
Et eget innlegg om hvorfor jeg forlot Tyrkia og hvordan ting var der nede kommer iløpet av morgen dagen.

-Michelle-

HAVNET PÅ SYKEHUSET PAR DAGER ETTER BURSDAGEN MIN, HVILEPULS PÅ 6-10!

Mange av dere som følger meg på snapchat fikk med dere at jeg havnet
på syhehuset par dager etter bursdagen min, og mange spurte meg om hvorfor..
Vel jeg kan vel si det slik at jeg vet egentlig ikke hvordan det skjedde..
Først så besvimte jeg dagen etter bursdagen min på vei hjem til leiligheten, så da ble jeg sendt til sykehuset.
De sa at min hvilepuls lå på alt fra 6 til 10, noe som er såpass lavt at det nesten ikke skulle vært mulig for meg å sitte
her i dag. Utrolig nok så ville ikke sykehuset gjøre stort annet enn å la meg være der litt og deretter ble jeg sendt hjem.
Jeg følte meg fryktelig redd og svak i hele kroppen, hadde 0 krefter til å verken reise meg fra sykehus sengen eller noe
som helst. Dagen etter så hadde jeg lovet noen venner å bli hjemme så da var jeg jo hjemme denne kvelden for å ta vare
på meg selv. Klokken var blitt 0100 ca og jeg kjente store smerter rundt hjerte området og mage regionen. 
Tårene kom ukontrollert. Silje sa jeg burde dra på sykehuset igjen, så da ringte jeg mamma - og ja, hun sa det samme!
Jeg og Silje prøvde å finne noen som kunne hjelpe meg fordi jeg ikke forstår så bra tyrkisk. 
Klokken var blitt 0300 og vi var på vei ut døra, ned til bargaten hvor en veldig god venn så på hele meg at jeg trengte 
hjelp øyeblikkelig. Var flere som så dette da jeg mistet følelsen i beina mine og ble lempet bort til taxien. 
Var en kompis som ble med i taxien med meg og silje, og en kompis som bare slapp alt i sine hender for å kjøre etter.

Dette er veldig utenfor min komfort sone å dele et slikt bilde av meg selv, men her ligger jeg 
etter ganske mye smerter gjennom en hel natt på sykehuset med legebesøk som kom inn og ut hele tiden.
De to kompisene mine som ble med ble igjen på sykehuset frem til ca 0530 før de dro hjem.
Er så glad for at jeg har de to i livet mitt. Silje var heldigvis med meg gjennom hele natten, og hun
ble også med meg når de tok undersøkelser. Det viser seg at jeg hadde infeksjon i magen og et problem med hjertet.
Når det er noe med hjertet blir man selvfølgelig ganske redd selv. 
Husker ikke helt hva de kalte det, men det er at hjertet mitt ikke pumper nok blod ut til resten av kroppen, men tror
det begynner å komme seg nå. Så når jeg lå der fikk jeg intravenøst og antibiotika.


Litt morsomt er at de klarte ikke å skrive riktig bursdag selv om de både fikk bankkort, pass og papirer hvor Silje
skrev bursdagen min. Jaja, heldigvis så går det bedre nå!

-Michelle-
Instagram: michelle_bye

FRA Å BO I HELLAS TIL Å FLYTTE TIL TYRKIA?!?

(PS.. pga forskjellig bilde str så blir det noe feil når jeg laster opp bildene, beklager dette!)

Hei dere!
Mange av dere har stilt en del spørsmål angående Hellas og jeg skjønner dere godt.
Planen min var jo å flytte til Hellas for en periode, men plutselig ut av det blå så var jeg i Tyrkia?
Det har seg slik at vi stortrivdes veldig i Rhodos, men arbeidsmiljøet kan vi ikke si det samme om dessverre.
Vi er glad vi fant ut av sannheten bak det hele såpass tidlig slik at vi ikke kastet bort sommeren vår helt.
Selvfølgelig så var det sure penger som ble tapt og penger man ikke fikk tilbake, men vi fant i det minste
en annen destinasjon å reise til ganske så fort. 

Jeg har jo vært her i Tyrkia ganske mange ganger - altså vi snakker rundt 30 ganger sikkert.
Jeg elsker Tyrkia og jeg har så utrolig mange herlige venner her som bare gjør det enda bedre.

Så når vi dro fra Rhodos så bestilte vi bare båten over til Fethiye og deretter var det buss til Antalya.
Må ærlig innrømme at dette var en ganske så lang og kjedelig reise, men det var absolutt verdt det.
Når vi kom frem til Antalya så ble vi hentet av bestekompisen min som kjørte oss til Alanya. 
Jeg følte at "endelig" så var jeg hjemme. Jeg har vel egentlig alltid sett på Alanya som mitt hjem nummer 2.




Så vi storkoser oss her nede, alt er topp!
Par slitne kropper, men vi har det utrolig gøy.
Eneste er at jeg savner stranda! Har vært på stranda 2 ganger på 1 mnd, så nå skal jeg skjerpe meg og starte å tæneee!

-Michelle-
 

JA, JEG REISER!

#JaJegReiser

De fleste av mine lesere vet at mitt favoritt land er Tyrkia - favoritt by er absolutt Alanya,
De par siste årene så har turismen vært utrolig dårlig og det er utrolig trist fordi Tyrkia generelt er så utrolig vakkert.
Vi må stå sammen om å fremme våre krav til Flyselskaper og Charter. Skal det bli flere direkte fly fra Skandinavia så må VI gjøre
de riktige tingene. Det er veldig viktig at denne filmen blir sett og delt av flest mulig - husk å lik videoen også!
Flere selskaper ser allerede at responsen er bra. 
Jo flere som ser, jo bedre. Det holder ikke bare med å like dette. Man må gjøre en innsats!! Klikk på filmen og kommentere: 
"JaJegReiser", lik siden og del videre. Dette er noe flyselskapene legge merke til.
Vi trenger at imidlertid at 100.000 ser denne filmen, og der er vi snart. Så vær så snill å støtt denne saken og ta ansvar.
Flere reiseoperatører følger allerede med på responsen. HUSK: DEL, DEL & DEL med alle dine venner, lik facebook siden og husk å kommentere
"JaJegReiser". De er allerede i kontakt med flere selskap, men de avventer respons på facebook.

(Bildet er hentet fra Google.)
Det er ikke så mange år siden Tyrkia var nordmenns sitt favoritt sted å dra til på sommeren.
I rekord året 2013 så reiste 400.000 ferie glade nordmenn til Tyrkia, og i år? Antallet blir under 45.000. Det er helt sykt.
Jeg får helt vondt i meg når jeg ser mine favoritt restauranter er omtrent helt tomme, når de før måtte ha
reservasjoner på forhånd for at folk skulle få et bord uten at folk skulle trenge å måtte stå i kø utenfor restauranten.
Vet dere hva som egentlig skjer når etterspørselen er lav? Med lav etterspørsel stiger billettprisene til værs.
Verst av alt er å kutte reiser til Tyrkia. Reiseselskapene nedjusterer kapasiteten til Tyrkia nå.. 
Norwegian opererer med skyhøye priser - det er per i dag billigere å fly til New York enn til Antalya.
Tyrkia er et fantastisk ferieland og her er det mye positivt å trekke frem. I Tyrkia får man en unik kombinasjon av høy
hotellstandard og pris, billige klær, billig og ekstremt god mat, noen av de mest høflige menneskene og du blir
tatt vare på av den tyrkiske befolkningen. Jeg personlig tror ikke det finnes noen andre ferie destinasjoner der forbrukerne får så 
mye luksus for pengene. Tyrkia er også solsikkert, spennende kultur og det finnes noe for absolutt alle i alle aldre. 

Så igjen, vær så snill å støtt kampanjen ved å kommentere på DENNE videoen "JaJegReiser", del videoen og lik facebook siden.

-Michelle-
Instagram: michelle_bye

 

 

 

 

ÅRETS FØRSTE BIKINI SHOOT

Hellooo guys!
Som mange av dere har sett så har jeg lagt ut par "sneak-peaks" på Instagram av shooten jeg var på
for en ukes tid siden i Fredrikstad/Hvaler.
Må ærlig innrømme at jeg storkoste meg så utrolig mye den dagen, og jeg ville egentlig ikke hjem!
Jeg var nemlig så heldig at det var en gammel kompis som heter Mohammed som tok disse bildene av meg.
Vi hadde ikke sett hverandre på 8-9 mnd, og vi hadde jo tidligere snakket om at vi kunne "samarbeide" 
på en måte, men vi hadde liksom aldri hatt tid til det pga avstanden osv.






Haha, Danyar (En kompis av Mohammed som jeg ble kjent med utrolig fort denne dagen.)
Uansett, han fant en blomsterbukett på stranden, så jeg måtte jo så klart få et bilde med denne.


Så dette var noen av bildene som ble tatt, og jeg må si jeg er utrolig fornøyd!
Mohammed var så utrolig flink, og det var så utrolig komfortabelt å være rundt han.
Kunne ikke gjort en slik shoot med hvem som helst.
Du kan kontakte han både HER & HER
Behind the scenes bilder og snakk:
Både før og imens vi tok bilder så var vi først og fremst på Nelly's i Fredrikstad for å bestille en
helt magisk god pizza, og deretter gikk turen til Hvaler. Storkoste oss med musikk i bilen og bare
cruiset rundt. Når vi kom til Hvaler så fant vi flere bra lokasjoner hvor vi kunne ta bilder.
Jeg har aldri vært på Hvaler før, og jeg falt rett og slett for det stedet.
Altså hvorfor har jeg ikke vært der før? Så utrolig fint! Før vi tok flere bilder på stranden, 
så storkoste vi oss med pizza, snakket og bare sola oss!




Danyar var så snill at han brukte mobilen min til å ta litt behind the scenes bilder.
Du finner han på Instagram HER

Mohammed

Danyar

-Michelle-
Instagram: michelle_bye

GJENSYNSGLEDE ETTER 3 ÅR

Hei dere! Gjett hva! 
I går så fikk jeg en helt uventet melding av ei venninne jeg ikke har sett på flere år.
Jeg var ganske sikker på at det var 5 år siden sist vi møttes, men vi fant ut at det var altså 3 år.
Uansett så sa hun til meg at hun var i Oslo, og hun ville veldig gjerne treffe meg imens hun var her.
Da måtte jeg bare legge vekk alle andre planer, få moren min til å passe spyro og bare sette i gang å fikse meg.


Det var så ufattelig koselig å møte hun igjen!
Hun var i Oslo her med ei venninne i par dager, så da fikk jeg hilst på hun også :)
De hadde kjøpt inn litt vin, så da koste vi oss med par glass og skravlet før vi gikk ut for å spise.
I det vi gikk ut så innså vi at det faktisk begynte å regne noe så utrolig, så vi bestilte oss en taxi. 
Haha, litt late jenter kanskje? Men men...



Vi spiste på min favoritt restaurant Hon San/ også kjent som Mr.Hong!
Den ligger rett mellom stortinget og Aker brygge.

Denne desserten bestiller jeg så og si hver eneste gang. 
Asiatisk karamell pudding! Den er helt himmelsk.

God jenta <3

Ble par drinker ute også, men det måtte vi bare unne oss rett og slett selv om det var en 
tirsdag! Spesielt når man ikke har sett hverandre på utrolig lenge, så måtte dette feires!



Så gårsdagen var helt perfekt for meg! Dette var virkelig noe jeg trengte, og det var så godt å komme seg 
ut litt. Bare ha en skikkelig jentekveld.

-Michelle-
Instagram: michelle_bye

Kan vi jenter slutte å være ekle mot hverandre?

Virkelig.. Dette er vel en av de tingene som irriterer meg aller mest.. 
At vi jenter generelt er ekle mot hverandre. 
Jeg sier ikke at alle jenter er ekle mot hverandre, men det er en ganske stor andel av jenter spesielt i denne 
alderen som jeg er i som faktisk er skikkelig ekle mot hverandre!
Sora 100%
Vi jenter har en tendens til å være ekle mot hverandre, og spesielt når det er litt alkohol i blodet. 
Jeg og min bestevenninne Silje har møtt på en del jenter på byen som har vært utrolig koselige, men vi har også 
møtt på mange jenter som kan være noen skikkelig "bitches". 
Det er ikke bare på byen at vi jenter er  ekle mot hverandre, men det er overalt. 
Alt ifra sosiale medier, på skolen, trening - egentlig overalt. 
Kan ikke jenter bare for engangs skyld være snille mot hverandre? Jeg vet at jeg hadde den habitten før jeg også, tro meg.. 
Jeg kunne være en skikkelig bitch, og jeg kan være det enda dersom noen virkelig tråkker på mine venners følelser.
Jeg må bare si det bare irriterer meg når jenter bare vil være skikkelig ekle mot hverandre bare for å ødelegge andres
selvtillit fordi de tror de er noe særlig bedre enn andre, fordi det er dere virkelig ikke.

Jenter! VOKS OPP ;)

-Michelle-
Instagram: michelle_bye

Jeg har ikke den beste tiden bak meg, men foran meg.

Noen ganger så er vi mennesker veldig flinke til å dømme andre ut i fra "fortiden" deres. 
Hva med å se fremover? Om folk skal drive å dømme andres fortid hele tiden, så gjør det noe med den personen som 
faktisk blir dømt også. Den personen sliter med å komme seg fremover, nemlig fordi den personen
blir dømt utifra tidligere handlinger, fortiden sin og kanskje andre ting også. 
Jeg selv blir dømt for min fortid, og jeg kan med hånden på hjertet si at det er utrolig vondt! 

Foto: Mohammed Mawlani
Jeg skulle ønske at vi mennesker kunne være snille med hverandre, fordi hvem har vel ikke en dårlig fortid?
Jeg er ganske sikker på at vi alle gjøre feil engang i blant, og at alle er perfekte på sin egen måte. 
Uten å feile så lærer man heller aldri. 
Som jeg sier til meg selv når jeg skal påminne meg selv hva livet har lært meg. så sier jeg:
"Jeg har ikke den beste tiden bak meg, men foran meg".
Jeg har så mange år foran meg, og jeg har kun levd i 19 år. På disse 19 årene så har jeg lært så mange utrolige ting, 
jeg har fått møte så mange fantastisk mennesker og jeg har fått så utrolig mange herlige minner.
En vond fortid vil jeg alltid ha, men igjen; den beste tiden er faktisk foran meg og det er den for alle! 
Det du har gjort tidligere i livet er kanskje det du anser som best her og nå når man liksom ser tilbake på det minnet
eller den tingen man gjorde den dagen, MEN bare tenk på så mange fine og bra ting du kan oppnå i fremtiden?

-Michelle-
Instagram: michelle_bye
 

JEG BLE IMPONERT OVER RESULTATENE

//Sponset innlegg

Heey guuuys! 
Håper alle har hatt det fantastisk den siste tiden og nyter disse dagene når det er så varmt. 
I det siste så har jeg vært utrolig travel, men har mye updates jeg kommer til å dele de neste dagene, så stay tuned!
Uansett.. Altså, dere? Husker dere at jeg snakket om at jeg fikk et kamera for noen mnd tilbake?
I desember så startet jeg jo et samarbeid med Boudpic, som også er kjent for å være 
verdens første flexcam. 

Kameraet fanger opp hvert øyeblikk (Altså kameraet knipser bildet i samme sekund som du trykker).
Jeg må si jeg er utrolig imponert over kvaliteten og fargene på bildene jeg tar med dette kameraet.

Ååå, er ikke Spyro bare helt nydelig? Tenk at han er blitt 6mnd og 2uker allerede!

Her var spyro faktisk i fart, og likevel ble bildet så bra!
Jeg må igjen bare si jeg ble imponert denne gangen. 
Dette flex kameraet skuffer aldri. Jeg har det ofte med meg på tur, spesielt når jeg går turer med Spyro.
Da får jeg både filmet og tatt masse fine bilder.

-Michelle-
Instagram: michelle_bye



 

RYKTER, SLADDER OG FALSKHET - NÅ BEKREFTER JEG ALT! VELKOMMEN TIL MITT LIV.

Dette er et ganske uvanlig innlegg for meg å skrive, men jeg tenkte at en dag så må dette faktisk komme ut på et eller annet tidspunkt! 
Jeg kan vel si det slik at jeg kommer fra en ganske liten by, kalt for Mysen. Hvis det oppsto en eller annen episode, da visste
absolutt alle om det med en eneste gang. ( Mysen er nok ikke den eneste byen dette skjer i regner jeg med. )
Her var det ingen hemmeligheter, selv om man kanskje trodde at nå er dette "hemmelig".
NEIDA, alt kom ut før eller senere. Ønsker du rykter på deg for å være ei hore fordi du går med en liten shorts eller mye kløft, sladder fordi
du var med en god kompis forrige helg på kino og en annen god kompis helgen etter på bowling (dermed så blir sladderet at du liksom ligger med
alle?) og itilegg falskhet - da mener jeg at hvor venner leker dine venner, graver i dype ting og snur ryggen til deg så fort de får vite ting de kan bruke
mot deg og itilegg dele videre til andre? Vel da ønsker jeg deg velkommen til Mysen, eller skal jeg si VELKOMMEN TIL MITT LIV?
Ja, det passer nok bedre å si velkommen til mitt liv. Fordi dette var og er det jeg opplevde dag etter dag i flere år.

Når livet mitt endret seg med tiden, altså etter det første overgrepet så endret jo livet mitt seg skikkelig drastisk. 
Folk begynte å snakke, folk begynte å lage rykter og dikte opp sine egne historier. 
Jeg måtte flere ganger lyve om hva som hadde skjedd med meg, og hvorfor jeg plutselig var borte fra skolen i lengre perioder om gangen.
Grunnen til det var nemlig fordi jeg ønsket ikke at folk skulle vite om det som hadde skjedd med meg,
men dessverre før eller senere så måtte den vonde sannheten ut da ryktene ble større og verre. 
Uansett.. Det var ikke det jeg skulle snakke om i dette innlegget! 
Det jeg prøver å få frem er sannheten.. Hvordan det faktisk er å få på seg rykter, sladder og falske venner. 
Sannheten bak hvordan Michelle Bye faktisk hadde det oppi alt dette. Det var faktisk ikke så lett. 
Jeg gjorde dumme valg i ung alder, som jeg i dag angrer på. Jeg har sviktet mennesker som har stilt opp for meg, jeg har 
droppet venner for andre venner, men til syvende og sist så har jeg sviktet meg selv! 

Da bloggen begynte å vokse så begynte jeg å få veldig mye oppmerksomhet, og jeg syntes det var gøy i en 
periode. Jeg begynte liksom å få oppmerksomhet for noe jeg aldri jeg trodde jeg skulle få oppmerksomhet for.
Når jeg møter på gamle "venner" som jeg ikke har sett på lenge, som spør meg om hvordan det går med bloggen
og at de har fulgt med på den - det må jeg ærlig få si varmer hjertet mitt. Spesielt når det kommer fra tidligere haters. 
Tenk på det? Altså mine tidligere haters, folk som så ned på meg før - de leser faktisk min blogg den dag i dag. 
Tro det eller ei! 
Uansett. Da bloggen begynte å vokse, og det begynte å rulle inn mailer fra folk som ønsket å samarbeide med meg osv, 
så begynte disse ryktene å starte igjen. Rykter som at jeg var ei hore, at jeg er falsk, at jeg ikke er til å stole på, jeg lyver om alt, 
at jeg er en skikkelig diva og ønsker bare oppmerksomhet. Jeg visste jo at det kom til å bli ulemper med å kjøre på med 
bloggen. Jeg visste det kom til å følge med hat fra lesere. Det ble enda verre når lokal avisen begynte å skrive artikler om meg, 
da ble det liksom en enda større snakk om at jeg søkte skikkelig mye oppmerksomhet. 
Alt jeg faktisk ville var at noen bare skulle lese det jeg skrev, og forstå hvordan det faktisk var for meg. 
Jeg var den som sto alene i skolegården og fikk blikkene mot meg. Jeg var liksom den som ble kalt for hore hver dag etter 
voldtekten skjedde i en alder av 13. Jeg var den jenta som aldri ble invitert på noen bursdager lenger. 
Mitt liv var virkelig ikke en dans på roser, og det er det ikke den dag i dag heller. 

Det var såklart kjempe kult at jeg var på topplisten i Norge flere ganger, og over lenger perioder. 
Både på topp 5 og topp 10. Jeg ble innkalt til tv program, intervjuer, jeg ble booket til photoshooter, møter og det en å det andre, 
men jeg følte liksom ikke at det var noen vits i å kjempe for at bloggen skulle vokse noe mer fordi hvorfor skulle jeg gjøre det?
Det var jo ingen i mitt område jeg klarte å imponere lenger med noe av det jeg gjorde. 
Til slutt innså jeg at jeg faktisk må drite i hva andre syntes og tenker om meg. 
Jeg må tenke på meg selv. Etter 3-4 mnd pause fra bloggen, så begynte jeg å tenke på at nå er det faktisk min tur 
til å skinne! 

Som en blogger så følger det med hat, det følger med anonyme shitty kommentarer fra folk som ikke tør å stå frem med hvem 
de faktisk er, det følger med folk som tråkker på deg, det følger med at folk mener at bloggen din er dritt og at du aldri 
kommer til å klare å oppnå noe som helst med det du skriver. 
Vel, jeg må si meg uenig i alt. Fordi; Jeg har oppnådd mye mer enn noensinne!
Jeg har også klart å inspirere folk til å gripe sjansen - rett og slett, tro på seg selv. 
Det må jeg si er en god følelse.

Aldri la noen styre ditt liv, og aldri la ryktene, sladder og falskheten fra andre ta overhånd på ditt liv.
Du selv kjenner deg best, du selv kjenner sannheten og de falske vennene dine som anser seg som å være 
dine ekte venner? Vel.. De kommer krypende tilbake når du en dag når din store drøm, som f.eks min store drøm 
til dags dato er å bli en stor blogger, samtidig å bli lege. Den dagen jeg oppnår dette, så kommer de krypende tilbake
med sine unnskyldninger. De har startet sakte, men sikkert å komme krypende tilbake til meg allerede nå.
Tingen er at jeg holdt døra åpen før fordi jeg var dum, men nå åpner jeg kun døra for de som virkelig har fortjent 
min tid, min tillit og min kjærlighet.

Så til syvende og sist, så vil jeg bekrefte med dette innlegget at jeg har også gjort feil i livet, men man må 
faktisk gjøre feil i livet for å lære også. Jeg kan bekrefte her og nå at jeg har selv valgt 
feil venner tidligere, jeg har valgt feil folk å stole på, jeg har hatt venner som jeg har trodd har vært 
venner i 10 år - 15 år, som bare snur ryggen til den dag i dag fordi jeg ikke gir de hva de vil ha. 
Og hva er det? Penger, fame og godt rykte. Sorry, men jeg er ikke noen dukke som kan bli brukt til hva som helst.

-Michelle- 
 

OLDEMOR PÅ 80 ÅR RAPPER OM ELDREOMSORGEN! DETTE MÅ HØRES!!

Hei dere. 
Som mange av dere vet så er planen min å utdanne meg som sykepleier, og jeg har også
tidligere jobbet på et sykehjem i Oslo, så jeg er veldig engasjert i hvordan systemet fungerer.
For noen dager siden så fant jeg en video av en eldre dame på 80 år som rappet om eldreomsorgen, og jeg må 
si meg enig i hvert eneste ord hun sier. 

(Bildet er hentet fra dagbladet.no)  
Må også understreke at dette ikke er min oldemor, men i dagbladet sin forklaring så sto det
"Den spreke oldemoren på 80 år rapper om eldre omsorgen."
-
Denne eldre damen har navnet Solfrid, hun er 80 år og rapper om eldreomsorgen.


Jeg har så mye respekt for Solfrid! Hun tok eget initiativ og kontaktet en produsent fordi hun hadde 
et stort ønske om å lage en rap om eldreomsorgen. 
Jeg er ganske sikker på at det er ikke så mange som hadde tørt det, og ikke bare nok med det, men at hun faktisk
står frem med seg selv i videoen er utrolig stort! 
 
Grunnen til at jeg deler dette på min blogg er fordi jeg virkelig syntes at denne dama bør både høres & sees! 
Man får så mye innblikk i hvordan de eldre føler det på eldreomsorgen, og det er virkelig ikke noe å tulle med.
 
Så gjerne del innlegget videre!
 
-Michelle-
Instagram: michelle_bye




 

Skal jeg virkelig flytte til Hellas?

Det driver å ryktes rundt nå om at jeg snart skal flytte til Hellas, og jeg tenkte nå å bekrefte
at det faktisk er "sant". Jeg skal ikke direkte flytte dit permanent, men jeg skal bo der for en periode for å jobbe.
Jeg har alltid hatt lyst til å "bo & jobbe" i utlandet, og nå har jeg endelig fått muligheten.
Jeg har alltid fått høre at når man får muligheten til noe man virkelig vil i livet, så grip sjansen!
DCIM\100GOPRO\G0016181.
(Bilde tatt i Hellas 2016) 

Jeg kommer til å "flytte" hit med bestevenninnen min Silje, og vi gleder oss ekstremt masse!
Det å liksom være i et land i over en lenger periode, jobbe der og liksom ikke ha noe familie rundt seg er en 
litt skummel tanke, men jeg tenker at noen ganger så må man gjøre det skumle for å vite at dette her klarte jeg faktisk!
-
For å besvare et annet spørsmål som ofte er stilt er : "Hva skjer med Spyro når du flytter? (altså hunden min)"
Det skal jeg faktisk svare dere på da det har tikket inn masse kommentarer om akkurat Spyro.
Jeg kommer fortsatt til å beholde Spyro, men imens jeg er i Hellas så kommer han til å være hjemme hos moren min!
Så nei, jeg kommer ikke til å plassere han vekk på noe kennel som mange av dere har trodd hele veien. 
Spyro og moren min har et utrolig sterkt bånd, og hun har passet på han før også som feks da jeg var i 
Stockholm med Silje for å dra på jobb intervjuet til denne jobben i Hellas. 
Jeg syntes det er godt å ha familie som kan stille opp på den måten, fordi hadde jeg ikke funnet noen som kunne 
passe på Spyro som jeg er i familie med, så hadde jeg heller ikke tatt valget i å reise til Hellas.

Altså, mange vil sikkert tro det er dårlig av meg, men det handler om å faktisk kunne få leve ut drømmen sin også 
om å jobbe i utlandet med sin bestevenninne for en liten periode. 
Feks Sophie Elise (bloggeren), hun har jo også en hund som hun har hjemme hos foreldrene sine for en periode, 
nemlig pga det er mye som skjer i livet hennes, og på den måten så valgte hun sin egen familie til å passe på 
hunden hennes enn så lenge. 
Jeg har "bodd" hjemme hos moren min de siste 2-3 mnd med tanke på alt jeg opplevde i Januar. 
Jeg har fortsatt leiligheten min i Mysen, men jeg er ikke der så ofte da jeg syntes det bare gjør vondt verre enn verst, 
pga traumene og flashbacksene jeg får når jeg er der.
Så på den måten har mamma & spyro også tilbringt hver dag sammen imens jeg har 
observert at ting går faktisk kjempe fint mellom de to, og det er ikke noe fare for meg å reise bort for en periode. 

-Michelle-

DU SIER MIN MENING IKKE HAR NOE Å SI NÅR DET ER MINE VALG

Dette er et så utrolig sårt tema og skrive om, men jeg velger å komme ut med det likevel.
Bloggen har jo på en måte blitt min personlige dagbok, og her skriver jeg absolutt alt jeg selv ønsker å dele. 
Folk kan enten hate eller like det jeg skriver, folk velger selv om de ønsker å kommentere positivt eller negativt.
Vel.. Tilbake til overskriften.. I dag så opplevde jeg noe sykt sårende, og det var å få høre:
"Hennes mening har ikke noe å si lenger" - altså min mening har ikke noe å si lenger for mine egne valg?
Altså? Jo. Min mening betyr alt. Min mening, mine valg, mine handlinger og mine avgjørelser. 
Andre skal ikke få lov til å bestemme over hva jeg velger å gjøre i livet eller åssen avgjørelser jeg bestemmer meg for.

Når noen sier noe slikt som betyr så mye for meg så er det ekstra sårt, og spesielt innenfor det temaet. 
Jeg har så lite igjen til overs for mennesker som bare vil gjøre meg irritert, som vil tråkke på meg, som liksom prøver 
å "herse" med meg ved å legge ord i min munn som jeg aldri noengang kunne tenkt meg å selv si, og dette 
gjelder ikke bare hendelsen som skjedde idag, men det har skjedd så mange ganger før også. 
Man kan liksom beklage for at man har sagt det, og "tråkket" på deg, men man klarer liksom ikke å glemme det likevel.
Fordi når det først blir sagt at din mening ikke har noe betydning, så er det en liten "trigger warning" i seg selv.

Kanskje jeg tar feil, eller kanskje jeg har rett.. En ting jeg er sikker på er at min mening betyr alt når det gjelder meg selv.
Ingen andre skal få bestemme over mitt liv, mine handlinger, mine avgjørelser eller valg.
Til syvende sist så har du bare deg selv å takke, og det er alltid du selv som står ved din side.

-Michelle-


 

DET VAR EN HELT NY VERDEN NÅ SOM JEG BLE DØV

Hei alle dere der ute, og god påske! 
I det siste så har jeg hatt veldig skrivesperre, som vil si at det har vært ekstremt vanskelig for meg å 
stille opp til deres krav ved å legge ut flere innlegg daglig. 
MEEEEN NÅ så lover jeg dere at fremover så kommer det til å bli postet utrolig mye spennende.
Mange av dere lurer sikkert på hva er det jeg mener med overskriften min?
Vel, jeg og Ronja laget en ny Challenge video til dere i dag - så nei jeg er ikke døv, men det føltes slik 
ut akkurat der og da.
Dere kan klikke HER for å se den, eller så kan dere spille av den nedenfor. 
 

Håper dere likte videoen!
Husk å følg meg på snapchat for å følge meg videre i hverdagen: missbye16
Instagram: michelle_bye
 



 

BLINDFOLDED MAKEUP CHALLENGE!!!?! SE RESULTATET PÅ VIDEO NÅ!

Hei dere :) 
I dag så tenkte jeg å prøve ut en av de "utfordringene" som har blitt så populært 
den siste tiden, så da tenkte jeg "hvorfor ikke prøve det ut?"
Jeg var såpass heldig fordi jeg fikk en av mine bestevenninner på besøk som kunne hjelpe meg med nemlig 
den utfordringen der! 
Under så finner dere videoen, og hvis ikke det går så kan dere også trykke HER!

Håper dere likte videoen!
Har dere flere utfordringer dere ønsker jeg skal gjøre så legg de igjen en kommentar i kommentarfeltet! 

-Michelle-

Spørsmålsrunde - åpent kommentarfelt!

Heii folkens! Da har jeg bestemt meg for å ha en spørsmålsrunde, som vil si at dere kan stille meg hvilket som helst spørsmål og jeg svarer tilbake på video.

Det går en grense for hvilke spørsmål jeg kommer til å svare på, men still så mange spørsmål du selv ønsker også svarer jeg så godt jeg bare kan!

' snakkes enn så lenge!

HVORDAN DET ER FOR MEG Å GÅ UT DØRA NÅR ALLE VET HVEM JEG ER

Det jeg mener med overskriften er ikke at ALLE vet hvem jeg er, men jeg kan ikke benekte
at navnet mitt har blitt større med tiden. 
Når jeg går rundt så føler jeg at mange vet hvem jeg er, og jeg må si at det er ganske koselig spesielt
når folk kommer bort til meg for å ta bilder eller når man kommer bort til meg å sier at jeg har skrevet utrolig bra innlegg osv.
MEN til enhver tid så skulle jeg ønske at det ikke var så mange som visste hvem jeg var, pga er ikke alltid like kult
å få de blikkene etter seg når man går med familie eller venner osv.

Jeg syntes at det er gøy at navnet mitt ble så stort pga bloggen, alle avis artiklene som kom på kort tid osv, men det finnes
også ulemper med det og det kan jeg love dere. 

Det å være 18 år, dra på masse møter, opprettholde sponsor kontraktene, holde styr på bestillinger, ta bilder, skrive innlegg som er 
spennende for dere å lese.. Alt er vanskelig til tider og det er derfor jeg også tok meg en pause for å komme enda sterkere tilbake!

Instagram: michelle_bye

-Michelle-

Michelle Bye

Michelle Bye

19, Trondheim

Jeg er en jente på 19 år, og jeg blogger om mine hverdager og om mote. Hvis du har noen spørsmål, eller ønsker å sponse meg- så kontakt meg på : mbyeblogg@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017 » Februar 2017
Design laget av Silje Lien Design
hits