hits
Hår og skjønnhet
Shy to buy
Sabrina studios
Boudpic
Weightworld

2 ADVENT OG JEG HAR IKKE JULESTEMNING.

Hvordan få julestemning når man ikke engang er med sin egen familie? 
Det er andre advent i dag, og jeg har enda ikke vært en eneste dag med familien. Omtrent hele familien er bosatt i Oslo området,
og her sitter jeg i Trondheim. Jeg har virkelig ikke julestemning i det hele tatt. Jeg prøver så hardt. Jeg pynter til jul, jeg tenner lys, 
spiser julemat med venner, ute å går når det snør. Fremdeles så hjelper det ikke.. Jeg hører på julemusikk dagen lang i håp om at jeg 
skal få julestemning.. Noen ganger så har jeg fått en liten følelse av at det snart er jul, men akkurat nå så har jeg null julestemning.
Været her i Trondheim gjør det ikke så veldig mye bedre akkurat.
Ene dagen kan det være masse snø, og utrolig fint, men dagen etter så kan det være bløtt, ekstremt glatt og plutselig være 10 pluss grader ute.
Kan ikke snøen bare komme og faktisk bare bli frem til jul?

Hva skal egentlig til for at man får julestemning? For min del så hjelper det å være med familien, det å ha det bra i livet generelt og det å være
rundt positive og glade mennesker. Er man rundt negative mennesker så blir det ikke en bra jul, og da handler alt om alt annet enn julen plutselig.
SNART så reiser jeg hjemover mot Oslo, og deretter blir det noen dager i Bergen. Jeg vet allerede at mange av dere blir å lure på 
hva jeg skal i Bergen, men foreløpig så holder jeg det for meg selv til den tid kommer. 

Hva gjør dere for å få julestemning? Har dere julestemning allerede nå?
Gjerne kom med tips om det er noe som hjelper dere med å komme i julestemning :)

-Michelle-

HADDE HELT GLEMT HVOR VONDT DET KUNNE GJØRE Å HA FALSKE VENNER

Når man får tid til å tenke for seg selv, så får man enkelte ganger litt "flashbacks" 
av vonde minner, eller kanskje traumer, eller kanskje gode minner. Hvem vet..
Jeg hadde nesten helt glemt hvor vondt det kan gjøre å bli dolket i ryggen av de man tror man kan 
kalle for "gode venner". Gode venner er de som skal stille opp for deg i uansett situasjon du er i.
Gode venner er de som har tid til å snakke med deg når ting er kjipt, eller når du bare generelt trenger
noen å snakke med. Jeg bestemte meg jo for å være forsiktig med hvem jeg stolte på når jeg flyttet til Trondheim.
Tro meg.. Jeg har vært så forsiktig som det går an å bli. I starten så var alle veldig snille og greie, siden jeg var helt NY her i Trondheim.
Med tiden så fant jeg ut at enkelte bare syntes det var "kult" å være med ei som var fra Oslo området som hadde annen dialekt.

Men så fant jeg liksom "min gjeng" som jeg kunne være med, som jeg kunne snakke med ting om. Det er ikke ALLE jeg velger å snakke
med om private ting, men har funnet meg et par stykk som jeg virkelig gir min tillit til, fordi de viser at de har bevist den tilliten som de får
av meg - noe som også er gjensidig. Nå for tiden så blir jeg usikker på om alle er like gode venner som man skal ha det til, 
når man plutselig får tilsendt tekstmeldinger om at enkelte personer går rundt og snakker om mitt private liv. Det er virkelig ikke greit.
Jeg merker nå at jeg lengter etter SOL og GLEDE, og NULL DRAMA. Jeg lengter så fryktelig til en tid hvor alt bare kan være bra, 
hvor folk bare tar seg sammen og lar munnen være lukket dersom man har negative ting å si.
De som du stoler på, stoler også på noen andre pleier man som regel å si. Heldigvis har en av de jeg har snakket en del med ikke vist 
noen tegn til at jeg ikke kan stole på den personen. Heldigvis! Den personen vet også hvem det gjelder. Så jeg trenger ikke "henge" ut noen.
Fordi det er IKKE hensikten med dette innlegget. Hensikten er bare at jeg hadde virkelig helt glemt hvor vondt det gjør å bli 
"dolket" i ryggen av de man tror er "gode venner". Folk kaller seg for gode venner, og at man kan snakke med de om alt. 
JA, nettopp. Snakke med de om alt slik at de kan gå videre å spre ditt privat liv til enhver person? Nei takk. 

Så jeg sier bare.. Vær forsiktig med hvem du stoler på, fordi den personen du stoler på - stoler også på noen andre.!

-Michelle- 

JEG HAR EN SYKDOM, MEN INGEN KAN SE DEN! AMBULANSEN HENTET MEG FOR EN UKE SIDEN - ALLEREDE TILBAKE PÅ TRENINGSSENTERET!

Natt til 8 november kl 03.30 så forvandlet livet mitt seg. Jeg fikk være med på noe jeg aldri har vært med på før.
Jeg ble vekt av han jeg leier hos (Bastian) fordi han hadde lovet meg det for en stund tilbake at dersom han en dag/ natt kom
til å få store smerter og at ambulansen skulle komme så ønsket jeg å bli vekt av han for å få med meg mest mulig av det hele. 
Som mange av dere vet så ønsker jeg å bli sykepleier, så mest mulig erfaring og det å se/ observere er bare et stort pluss for meg.
Jeg trodde aldri jeg kom til å bli så "berørt" av å se hvor vondt han hadde det, men livet mitt/ mitt syn på denne sykdommen 
endret seg ganske fort når jeg fikk se hvordan han faktisk har det på sitt verste. Jeg satt i trappen og ventet på at ambulansen
skulle komme. Jeg følte at minuttene var som timer. Det gikk sakte, og alt jeg følte var synd på Bastian som lå i sengen med smerter
som jeg aldri kom til å føle på. Smerter som jeg aldri trenger å bekymre meg over for å få, men hos han så er alt ubevisst.
Plutselig så kan smertene komme..

Her får dere da se at de gir han 7,5 mg morfin gjennom intravenøst rett før de velger å ta han med seg i ambulansen.
Bastian sine ord er som følger; "Jeg kan ikke beskrive smerten jeg hadde da jeg lå der i sengen og ventet på at ambulansen skulle komme.
Jeg hadde så store smerter i øvre del av magen. Det er smerter som jeg ikke unner noen som helst, og disse smertene er noe jeg kan 
oppleve 3-4 ganger i året. Jeg har ikke ord for hvor vondt det er når det først er på sitt verste." 


"Endelig" så ble jeg sendt med ambulansen og er på vei til St.Olavs sykehus.
Når jeg kom frem så ble jeg sendt fra ambulansen til legevakten, fra legevakten til akutt mottaket - deretter til innleggelse.
Det var en lang prosess, og det var mildt sagt "jævlig". Fordi jeg hadde fremdeles store smerter.
Ambulanse personalet mente at jeg ikke var syk nok til å komme på akutt mottaket, 
men etter litt tid så innså de selv at jeg trengte en innleggelse. Det tok ca. 5-6 timer fra ambulansen kjørte fra oss
frem til han faktisk ble innlagt - det tok så lang tid at han ikke følte at de stolte på han når han fortalte hvor vondt han faktisk hadde det.
Bastian sier som følger: "Når jeg endelig ble innlagt så sov jeg - deretter våknet jeg igjen.
Det var umulig å sove i flere timer i strekk. Det er en ekstremt stor påkjenning det å holde seg orientert, og det å prøve å få 
med seg hva som faktisk skjer med meg og min kropp. På min riktige avdeling så er sykepleierne og legene utrolig behjelpelige.
De var så snille mot meg, og de tok virkelig vare på meg. Tusen takk til dere." 


Her ser dere en veldig sliten Bastian. Her hadde han nettopp fått 5mg morfin, og når jeg satt der å hadde en samtale med han da 
så ville jeg jo tro det var umulig for han å skjønne hva vi faktisk snakket om. Han våknet og sovnet hvert 5 minutt fordi 
morfin er jo noe som gjør deg såpass "avslappet" at du ikke klarer å kontrollere det selv, men joda. Så feil kan jeg ta!
Hver gang han "sovnet" og våknet så fortsatte han på samme setning hvor han slapp. Så samtale emnet var det samme hele veien.

De 2-3 første dagene når Bastian lå på sykehuset så fikk han morfin 5-7 ganger, da kan dere jo tenke dere hvor store smerter han 
faktisk har når sykehuset gir han det såpass ofte gjennom en hel dag. 
Bastian er en ganske bestemt fyr, og bare etter noen få dager sengeliggende så han ville han opp av sengen for å begynne med
å bevege seg litt igjen. Så da var det opp av sengen for å begynne å gå opp og ned trapper, frem og tilbake i gangene.

Etter en uke på sykehuset så ble Bastian skrevet ut av sykehuset og han var på bedringens vei.
Det tok to dager før Bastian bestemte seg for å dra på trening igjen. 
Som nevnt over så er han en veldig bestemt fyr, og han er ekstremt glad i å trene.
Når han var tilbake på treningssenterert så var det både tredemølla og det å løfte vekter det gikk i . 
Kan dere tro det? Fra å være så syk, og plutselig være tilbake på treningssenteret igjen? Man skulle jo ikke tro det var mulig.

l
Bastian forteller videre: "Selvom jeg har treningen så ser jeg frem til å komme tilbake på jobb, det er ikke det 
samme å komme på trening som det å komme seg på jobb. Når jeg er på treningen så får jeg vært i fysisk
aktivitet, og trent kroppen på måten jeg vil, men på jobb så føler jeg at jeg bidrar til samfunnet. 
Den jobben jeg har er en utrolig stor og sjelden mulighet for meg, og jeg er svært takknemlig for å ha den jobben jeg har
hos Trøndelag Isolering AS. Jeg ser frem til å komme meg ordentlig på beina igjen slik at jeg får møtt mine
arbeidskollegaer igjen."  

Kort fortalt om hans sykdom - gallegangsatresi, er at 3-5 barn blir født med det i året her i Norge. 
Det å få et barn med gallengangsatresi kan for de fleste foreldre oppleves som krevende og utfordrende, og det er helt
normalt at det for noen oppleves som et SJOKK. I den første fasen er det viktig at begge foreldre får kontakt med 
helsepersonell som har erfaring og kunnskap om diagnosen, og deres behandling.
Det anbefales på det sterkeste å være åpen om diagnosen slik at det skapes muligheter for å dele tanker, spørsmål
eller reaksjoner med familie og nære venner.  Når barnet blir eldre og deler sine følelser og opplevelser om diagnosen,
vil foreldre lettere kunne ta imot barnets reaksjoner dersom de selv har bearbeidet sine egne opplevelser. 

Tenårene er spesielt sårbar alder i menneskers liv og for mange kan det oppleves tungt og vanskelig å ha en sjelden
diagnose i denne perioden. Mange ungdommer er bekymret for å skille seg ut.. Det å ha kontakt med andre med 
samme diagnose eller som er i samme situasjon kan være en viktig støtte. Etter hvert som ungdommen blir eldre,
er kunnskap om diagnosen vikttig for å kunne ta ansvar for egen behandling som voksen. 
Hele kroppen påvirkes hvis leveren fungerer dårlig. Det vil variere mye fra person til person hvor mye symptomer 
de har og hvordan de føler seg. Noen kan ha mindre utholdenhet, dårligere konsentrasjon, og bli trøtt osv.
Tilrettelagt fysisk aktivitet eller fysioterapi er nyttig for mange. Hos barn som har synlig guslott ved 3-ukers
alderen, må en spesiell prøve tas. Hvis prøven er forhøyet skal barnet utredes for gallegangsatresi.

For at gallen skal få tømt seg til tarmen må barnet opereres så raskt som mulig. De syke, fibrøse, gallegangene
og galleblæren må fjernes. I forbindelse med operasjonen blir det ofte tatt en vevsprøve fra leveren.
Denne sendes til mikrokopisk undersøkelse for å undersøke hvor skadet leveren er. 
Operasjonen som blir tatt heter "Kasai-operasjon". Er operasjonen vellykket blir avføringen farget, 
urinen blir lysere og vekt + trivsel øker. Guslotten kan forsvinne i løpet av få måneder.
Dersom barnet ikke viser noen tegn til trivsel og blodprøvene ikke blir bedre innen 3 mnd etter operasjonen,
må levertransplantasjon vurderes. 

Dersom du ønsker å følge Bastian sitt liv videre så kan du finne han på 
Instagram ved å trykke HER

For å finne mer informasjon om lever sykdommer så kan du trykke HER!

-Michelle-
Snapchat: missbye16

 

 

 


 

 


 

SNAPCHAT Q & A

Tidligere i dag så åpnet jeg min snapchat slik at dere lesere kunne stille meg noen spørsmål..
Jeg kommer ikke til å svare på absolutt alle spørsmålene, da en del var ganske private spørsmål..
Jeg har derfor plukket ut de spørsmålene jeg syntes var best, slik at dere blir litt bedre kjent med meg.

(Bilde tatt av ProfilFoto)
1. Har du kjæreste? Jeg fikk kommet over et bilde av deg og en gutt her på bloggen, men vet ikke om det var gammelt eller ikke?
De bildene fra valentinsinnlegget ditt er det jeg sikter til.. 
 Nei, det har jeg ikke. Jeg føler meg ikke helt klar for noen forhold enda.
Hvem vet.. plutselig så står den "rette" foran meg, man vet jo aldri. 


(Bilde tatt av SundalFoto)
(Dette er bildet som personen bak spørsmålet siktet til. Dette er bilde fra en valentinsdag shoot jeg hadde med en som het Hasan).

2. Hvor bor du nå? Jeg bor i Trondheim .. Flyttet hit for 3,5 mnd siden ca. 

3. Bor du alene? Nei, jeg bor ikke alene. Jeg leier hos en person, og vi bor i samme hus. 

4. Hva jobber du med? Jeg er utplassert gjennom skolen på Ranheim velferdissenter og omsorgsboliger, og jeg er ansatt
hos Vinelo Marketing som rekrutteringsansvarlig + jeg har bloggen ved siden av.

5. Har du det bra? Takk som spør! Jeg har det fint, men selvfølgelig så kan det gå litt i "berg og dalbane", men ellers så går det fint :) 

6. Har du inntekt på bloggen? Jeg har ingen "fast" inntekt på bloggen, men jeg har inntektskilder på bloggen - som vil si at 
når jeg skriver et sponset innlegg så får jeg en viss sum av mine sponsorer som kan variere fra gang til gang.

7. Har du festet mye etter du jobbet i utlandet? Jeg kan ikke sitte her å si at jeg ikke har festet, fordi det ville ha vært en løgn.
Så svaret er vel egentlig ja.. Jeg har festet en god del etter jeg har kommet hjem fra syden, men jeg merker at det må roes ned litt.

8. Savner du Oslo og når kommer du tilbake igjen? Både ja & nei. Jeg savner Oslo byen pga butikkene og restaurantene, også 
savner jeg såklart mine venner og familie mer enn alt.

9. Angrer du på at du flyttet? Angående det spørsmålet så måtte jeg tenke meg om lenge før jeg svarte. Jeg både angrer, og 
ikke angrer. Jeg har det utrolig bra her i Trondheim, jeg trives virkelig. Jeg kjenner meg trygg når jeg går ut.
I Oslo så ville jeg ikke hatt samme følelse etter alt jeg har opplevd, og alt som "henger" igjen i Oslo sine gater av vonde minner. 
Eneste som gjør at jeg angrer er at jeg ikke får sett familie og venner som bor der, akkurat når jeg selv ønsker det. 

10. Har du helt naturlige lepper eller har du tatt restylan? Dette spørsmålet har jeg faktisk fått en del ganger før, og jeg skjønner ikke hvrorfor!
Haha.. Jeg har faktisk naturlige lepper, og jeg har ikke planer om å ta restylan. 

(Bilde tatt av SundalFoto)

Da har dere fått svar på noe av det dere lurte på :) 

-Michelle-
Snapchat: missbye16
 

ER DU SULTEN PÅ Å TJENE PENGER? NÅ HAR DU MULIGHETEN!

Er du en som er sulten på å tjene penger? 
Ønsker du kanskje å ha en jobb ved siden av skolen, eller kanskje du har et friår? Nå har du muligheten! 
I Trondheim så er det et helt nytt firma med navn "Vinelo Marketing" som har startet nå, og her har du nå muligheten til å få jobb!
Vinelo Marketing tilbyr et fantastisk arbeidsmiljø, med dyktige og ekstremt flinke selgere. Hos Vinelo så får hver enkelt person
ekstremt gode muligheter for karrierebygging, med solid produktopplæring og oppfølgende salgscoaching. 

Vinelo har et veldig profesjonelt støtteapparat som virkelig "står på" for at du skal bli den BESTE selgere som DU kan være! 
Du vil få en dedikert salgsleder som hjelper deg til å nå dine mål, budsjetter og bonuser. 
Med god veiledning så har man jo også muligheten til å tjene gode penger, og da har du muligheten til å faktisk oppnå 
DINE DRØMMER! På Vinelo så er det et relativt "ungt" miljø og ekstremt sosialt. Det er folk fra 16-25 år, og et par stk til som er 30 år.
Det er applaus ved salg, det er sosiale pauser, det er oppmuntring og mye gode komplimenter, god motivasjons tale før oppstart og skikkelig
bra musikk i bakgrunn som får deg i GODT HUMØR! På Vinelo så har du muligheten til å jobbe både heltid og deltid, alt ettersom hva som 
passer for deg! Så dersom du kjenner noen som er gira på å tjene penger, som kanskje har lyst på en jobb så TA KONTAKT HER! 
eller send mail til: vinelomarketing@outlook.com

-Michelle-

 

 

JEG SJEKKET INN PÅ HOTELL I HELGEN OG FIKK ENDELIG SLAPPE AV & FOR FØRSTEGANG SÅ FIKK JEG SE TRONDHEIM BY!

Som mange av dere har sett så sjekket jeg inn på hotell i helgen med en fra Oslo som kom på besøk, 
og jeg må bare si at det var så fantastisk. Mange av dere har lagt merke til på snapchat at jeg er fullt opptatt 24/7, 
det er alltid et eller annet som står på planen og jeg er en person som heller aldri klarer å si "nei" til ting dersom jeg blir 
invitert med på ting. Denne helgen hadde jeg virkelig sett frem til fordi jeg skulle nyte hvert sekund, og jeg skulle virkelig
klare å slappe helt av! Så avslappet som jeg har vært nå i helgen har jeg ikke vært på lenge, og det er også førstegang jeg 
faktisk går rundt i Trondheim sentrum for å se rundt, ikke bare løpe gjennom byen for å bytte buss eller rekke butikken før det stenger.
Så jeg følte at dette er førstegang jeg faktisk fikk "se" Trondheim by, det er førstegang jeg går rundt i gatene og jeg har bodd her i 3 mnd.
Når jeg gikk rundt i gatene så visste jeg aldri om vi gikk rett vei, men koselig var det jo uansett! Følte at jeg ble litt bedre kjent med byen.

På fredag kveld så spiste vi på Graffi Grill, og der har jeg spist så utrolig mange ganger før også. Dette er vel en av mine favoritt 
restauranter i byen, og det ligger da altså på Solsiden. Maten der er utrolig god og den er absolutt verdt pengene!.

(Jeg beklager for dårlig bilde, men glemte helt å ta bilde av maten når den ble servert, jeg lover
dere at det både ser godt ut + smaker godt)

Utenom det så gjorde vi ikke stort på Fredag og det ble en ganske tidlig kveld da vi begge var ekstremt slitne. 
Før vi gikk ut så stakk vi faktisk først en tur opp til "skybar" på hotellet, og herregud for en vakker utsikt! Vi skulle egentlig opp
dit igjen etter at vi hadde spist, men som sagt så var vi ekstremt slitne.. Halloo, bare sjekk denne utsikten folkens!

På lørdagen så klarte vi heldigvis å få med oss hotell frokosten, og jeg er jo veldig avhengig av dette da jeg syntes det er det beste med et 
hotellbesøk! Det å slippe å lage frokosten selv, og at det er så stort utvalg. HEAVEN! Uansett.. På lørdagen så ruslet vi jo i byen 
som jeg skrev ovenfor her, også var vi på crispy fried chicken (kopi av KFC) og spiste lunsj, jeg er enda ikke helt overbevist om at de
har nådd målet om å få maten til å smake litt som KFC, men det var greit! Det er andre gangen jeg er der, men kan heller
bruke pengene på Mcdondalds eller Burger king for å si det sånn dersom jeg skal ha kylling!

Etterhvert så fant vi ut at det var så utrolig kaldt for oss begge, så da dro vi bare tilbake til hotellet og slappet av.
Man trenger liksom ikke å overdrive å gjøre så utrolig mye sånn egentlig, minner trenger jo ikke akkurat å koste penger?
Man trenger jo ikke å gjøre noe hele tiden selv om man er på hotell.

Altså.. Trondheim er så fint! Jeg blir nesten målløs når jeg står på denne broen og ser utover, jeg vet ikke helt hvorfor..
Jeg bare syntes det er så utrolig fint!

Utover kvelden så var det bare ren avslapning, og jeg tok meg et bad - vi var nemlig såpass heldig at vi hadde badekar på hotellet!

Her slappet jeg virkelig av, altså rolig musikk, av med lyset på badet og bare sitte der helt for seg selv med rolig musikk i bakgrunn.
Jeg bare elsket det. Aldri vært så avslappet på lenge! 

Og beklager, jeg er så dårlig på å ta bilder av hotell rommet før jeg faktisk sjekker ut.. Jeg pleier alltid å ta "videoer" av hotell rommet, 
men glemmer alltid å ta bilder før jeg slenger meg på sengen. Dersom dere ønsker å se hvordan hotell rommet så ut så gjerne 
TRYKK HER for å se hvordan Scandic Lerkendal ser ut :) 

Utsikten fra soverommet var jo ganske grei!
Hadde det vært fotball kamp så kunne vi jo bare stått i vinduet, enn å sitte ute i kulden.

Så utrolig fint når det ble mørkt, satt i vinduskarmen for å se ut på kvelden, det å faktisk føle at man "lever", det å "nyte" hvert
sekund er noe jeg virkelig burde gjøre oftere merker jeg. 

Så nå sier jeg Tusen takk Scandic for et flott opphold og for en fantastisk fin helg. 

-Michelle-

DU KAN FÅ TIL HVA DU VIL & DU KAN BLI ALT DU VIL!

 I skrivende stund så er jeg på vei til jobb ( praksis gjennom skolen ), og sitter å hører på
skikkelig "motivasjons" musikk - som mange av dere vet så har jeg mistet motivasjonen til så og si alt, men det å blogge hjelper!
Så tusen takk til dere lesere som gir meg motivasjonen. Ingen sier at det er lett å oppnå sine drømmer, og ingen
sier at det ikke kommer til å bli hardt. Fordi tro meg, dersom du har en drøm så må du kjempe hver dag som går.
Du fortsette! Du kan IKKE gi opp, du kan IKKE "slappe" av i par dager fordi du er sliten og mister
troen på at drømmen ikke vil bli oppfylt. Fordi den KOMMER til å bli oppfylt, men kun om DU kjemper, om du virkelig gir ALT!


Det kan kjennes ut som at du ikke får resultatene du vil ha i starten.
Kanskje du vil bli body builder, kanskje du vil bli sykepleier, kanskje du vil bli mange millionær eller kanskje
du vil bli profesjonell fotball spiller? Vel.. Alt tar tid, og ingenting skjer over natten..
For noen tar de kanskje noen uker, mnd, men hos andre kan det ta opptil flere år..
Som feks jeg har jo gått VGs altfor mange ganger nå føler jeg, og jeg var på vei til å gi opp.
Bare drite i å søke skole på nytt, fordi jeg følte at jeg ikke kommer til å lykkes i det hele tatt...
Jeg måtte virkelig ta meg sammen, leve livet i sommer og bare ha det drit gøy frem til skole start.
Hadde jeg fortsatt vært hjemme i hele sommer så hadde jeg ikke hatt noe motivasjon igjen til overs til å starte på noe skole tror jeg.
Dette er fjerde gangen jeg starter på Videregående, og skal jeg si dere det morsomme med det hele?
Jeg har startet på samme linje hver eneste gang. Det viser jo bare en ting sånn egentlig, og det er: JEG VIL VIRKELIG DETTE!
Jeg vil jobbe innenfor dette yrket, og jeg vil virkelig bli sykepleier.
Pr dags dato så er det jo også veldig mange som ikke aner hva man vil bli, det er mange som bare "drømmer", men
som går i helt motsatt retning i forhold til drømmen, fordi man tror at man aldri klarer å oppnå denne drømmen.
Jeg skal si dere en ting kjære lesere: jeg har troen på dere! Hver enkelt og en.
Jeg er sikker på at DU kommer til å oppnå din drøm, men da må du også følge den. Du må SPRINGE! Du MÅ KJEMPE! Du MÅ GI ALT!
Keep your head up, kjemp og gjennomfør det! Etterpå så kan du stolt gå forbi dine hatere og si: 
"jeg klarte det dere ikke trodde jeg ville klare."

- Michelle -

HVOR BLE DET AV MOTIVASJONEN MIN? DET VAR JO DETTE JEG VILLE 110%.. ALT BEGYNNER Å SYNKE INN FØRST NÅ...

Hvor har det egentlig blitt av motivasjonen min? Jeg sitter nå på bussen på vei til skolen imens jeg
skriver dette innlegget til dere, og jeg skal fortelle dere en ting..
Jeg kjenner ikke noen motivasjon til å dra på skolen i dag, jeg kjente ikke noe motivasjon til det i går heller.
Det frister mer å ligge i sengen dag inn og dag ut. Hva var det som egentlig skjedde, og når mistet jeg motivasjonen min?
I starten av dette skoleåret så opplevde jeg 3 dødsfall på 6 dager. Man skulle jo tro det var umulig ikke sant?
Jeg har ikke fått det til å synke inn helt enda, men det er sant og det må jeg starte å innse.
Jeg husker jeg var såpass i sjokk når jeg fikk vite om det at jeg ikke klarte å grine på sekundet eller timene etter jeg fikk vite om det.



Det tok meg dager før jeg virkelig gråt over det.. Uansett.. Når vi snakker om motivasjon..? Er det liksom denne årstiden man føler det slik
fordi vi går mot en mørkere tid eller hva var det som egentlig skjedde? Jeg begynte å miste motivasjonen etter jeg hadde vært i Oslo..
Jeg hadde bestemt meg for å gå ALL IN dette skole året, jeg skulle ikke ha noe fravær med mindre jeg var ekstremt syk og dårlig.
Oppkast var ikke bra nok unnskyldning til å ikke gå på skolen for min egen del lenger følte jeg. Jeg skulle nemlig klare dette året!
Nå sitter jeg med noen dager fravær, og jeg skammer meg nesten. Jeg skammer meg fordi jeg brøyt mitt eget løfte til meg selv.
Migrene, oppkast & sorgen etter dødsfallene begynner å synke inn. Jeg skal ikke sitte her å skrive til dere at jeg syntes synd
på meg selv, men jeg kan si dere at jeg syntes dette er ganske jævlig det med motivasjonen min..
Det er å bryte et løfte til seg selv er noe jeg hater mer enn alt.
Jeg føler at jeg skuffer meg selv, men ikke minst de rundt meg. Jeg vil jo så gjerne gjøre de stolt! Motivasjonen folkens..
Den er viktig å ha motivasjonen på plass, det er viktig å ha et mål.. det er viktig å ha en DRØM, som kan hjelpe deg med å kjempe!
En drøm som kan hjelpe deg å holde fokus, det å "holde ut". Jeg vet at jeg selv skal ta meg sammen. Jeg skal klare dette.

Sammen er vi sterke, og sammen skal vi klare alt.

ALT OM MIN HALLOWEEN, HVEM SOM TOK FLYET FRA OSLO TIL TRONDHEIM OG OM MITT HOTELL OPPHOLD!

Herregud for en helg det var.. Jeg storkoste meg så utrolig mye!
Det startet jo med at bestekompisen min fra Oslo skulle ta flyet til Trondheim for å tilbringe helgen sin her.
På fredag hadde jeg og resten av russegruppen planlagt å ha en halloween fest, og på den festen så kom det rundt
250 gjester... Vel uansett, når han kom så rotet han meg vekk bokstavelig talt. Han sa han var på et sted hvor jeg skulle
møte han, men han fikk meg til å gå kryss og tvers, når han egentlig bare var 2 minutter unna meg.. Så han hadde sagt feil! HAHA.
Tro meg dere.. Han fikk høre det når jeg møtte han at han hadde fått meg til å gå rundt i regnet uten paraply og villedet meg.

Kvelden begynte å nærme seg og vi stresset som bare det.. Han hadde jo nemlig ikke skaffet seg noe kostyme enda,
og planen var at vi skulle være politi sammen.. Tror dere ikke at når vi kom til kostyme butikken så hadde de ikke størrelsen hans..
Så han prøvde jo det de hadde, men det var ALTFOR stort som dere ser ..

Hahahaha, uff. Må fortsatt le av hvordan det så ut på han!
Etter mye kostyme jakt så fant han et OK kostyme som han bestemte seg for å kjøpe, før vi dro hjem
til meg for å fikse oss.. Vi hadde jo også kjøpt linser, og altså.. Jeg hater å ta innpå mitt eget øye, så jeg sleit
skikkelig med å få på denne linsen.. Endte opp med at både han og han jeg leier hos sto til hjelp ved å legge
meg ned på kjøkkengulvet for å legge linsen på øyet og holde meg i ro.. Ler av det nå i ettertid, haha!
Det må jo ha sett utrolig dumt ut bare..

Da var vi endelig klare for halloween fest!

Jannike, Mari & Meg

For en herlig gjeng altså!

Visepresident og President i russestyret på et og samme bilde, det er ikke verst!
Vel det var en del bilder fra halloween festen fra fredagen.. Etter festen tok slutt så dro jeg og Michael hjem til meg for å lade opp
til neste dag! Så det ble en utrolig lang natt før vi faktisk sovnet, og begge var utrolig trøtte når vi sto opp..
Kjære Michael var jo så snill som hadde dratt på butikken for å kjøpe pizza til oss, slik at jeg slapp å styre meg dette selv..
Deretter så var det egentlig bare å pakke sakene sine for å dra til byen.. Vi hadde nemlig booket hotell i byen ( Thon hotel Prinsen ),
 men før det så dro vi på Solsiden for å spise! De har jo så mange gode restauranter på Solsiden..



Michael hadde også kjøpt inn en utrolig god vin som vi startet på før vi hadde avtalt med en gjeng som skulle komme på vorspiel
på hotellet! Kan si at det ble ganske trangt der inne når vi var nesten 20 stk.
Etter vorset så dro halvparten til et sted og resten av oss dro på byen på en halloweenfest som også var veldig gøy!
Så denne kvelden storkoste vi oss litt ekstra med masse gode drinker og masse herlige mennesker.

Etter vi dro fra byen så dro vi på Burger king, og deretter hadde vi nachspiel på hotellet, det var derimot litt dødt fordi
folk var slitne, ganske tomme for drikke osv. Uansett så storkoste vi oss hele gjengen!
På Søndagen så våknet vi opp og hadde den deiligste frokosten på lenge før Michael måtte dra til flyplassen..

ALTSÅ NAM!
Etter dette så kom Søte Mari på hotellet for å hjelpe meg til å rydde litt på rommet etter at gutta hadde dratt, og hun skulle
jo selvfølgelig overraske meg med "lunsj/middag" ute på solsiden hun også, så i helgen har jeg virkelig blitt tatt vare på.<3

<3

-Har dere hatt en bra halloween og hva har dere gjort? Gjerne fortell meg hva du kledde deg ut som!

-Michelle-
Instagram: michelle_bye

JEG REISTE TILBAKE TIL OSLO OG BARE PAR DAGER ETTERPÅ SÅ TOK DE FLYET FRA TRONDHEIM!

                                                                                                                                                                                                 //Sponset innlegg

Ettersom at jeg ikke har hatt så mye aktivitet her på bloggen den siste tiden,
så tenkte jeg jo selvfølgelig å fortelle dere hva jeg har gjort den siste tiden..
For 3 uker siden så hadde jeg bestilt flybilletter for å reise hjem igjen...
Jeg kjente på savnet til familien og mine nærmeste, og jeg hadde et oppdrag som jeg måtte utføre imens jeg var i Oslo,
Første kvelden min når jeg var i Oslo gikk på å ha litt kvalitetstid sammen med mamma før jeg dro ut for å møte
gamle kompiser. Jeg skal med hånden på hjertet å si at jeg har ikke hatt det så koselig på utrolig lenge, som jeg hadde det
akkurat den kvelden der. Det var så godt å tilbringe tid med gamle venner, sitte å mimre tilbake på gamle minner fra
da vi var kids..  Etter en del timer til langt på natt så dro jeg hjem til mamma igjen.. Bare par dager etterpå så får jeg plutselig
besøk fra Trondheim! Jannike & June tok flyet tidlig mandags morgen og jeg dro derfor inn til sentrum for å møte dem.

Vi var såpass heldig med været denne dagen, så vi gikk litt rundt i byen og tittet. Vi var blant annet på operataket!

Imens jeg var i Oslo så var jeg såpass heldig at jeg fikk meg en jakke, goooosh jeg dør.
Den er så FIN! Og den kan du få kjøpt den HER!
Den finnes dessverre ikke i helt lik som jeg har, men denne jakken jeg har linket til er nesten helt lik.
Noen timer etter at vi hadde ruslet rundt så skulle endelig det "mystiske" oppdraget bli utført, og jeg kan enda ikke RØPE
hva selve oppdraget er, men det var en kontrakt som skulle skrives og det er alt jeg kan si foreløpig.

På tirsdagen så var det en liten tur til Askim for å se litt, og deretter så var det hjem fordi jeg og familiens skulle få litt besøk fra
gode venner i familien, deretter så ble kvelden fullført med taco og kos! På Onsdagen så dro jentene hjem til Trondheim igjen,
og det var derfor tid for meg å besøke mine nærmeste i familien de siste dagene jeg hadde igjen i Oslo.
Jeg merket på meg at jeg hadde ikke hatt noe imot at ferien min kunne gjerne ha vært i 1 uke til, fordi det var utrolig mange jeg skulle
ønske at jeg hadde hatt muligheten til å møte.. Fikk ikke tid til å møte par av mine bestevenninner engang, men det er vel litt fordi det kræsjet så mye med alt mulig annet som skulle bli gjort, og det med "tid". .. Så akkurat denne gangen så ble familien høyest prioritert mine siste dager der.
Ble litt mye frem og tilbake med tog osv, men slik er det bare..

Den ene kvelden jeg var i byen så fikk jeg møtt par av mine andre bestevenner over en rask middag som jeg ble påspandert,
og det var jo utrolig hyggelig! Så da møtte jeg Johanna, Michael, Emanuel & Viet. Utrolig koselige folk, og det er folk jeg er utrolig glad i.

Så i helheten så var Oslo turen virkelig verdt det, men det var også utrolig godt å komme tilbake til Trondheim for å
starte på skolen igjen og møte mine andre venner igjen.

-Michelle-
For å følge meg på INSTAGRAM så trykker du HER!
For å følge meg videre på snapchat så legg meg til: missbye16

NÅ ER JEG TILBAKE STERKERE ENN NOENSINNE! WHATS NEW?

De siste par mnd så har jeg omtrent ikke blogget, og jeg beklager for det!
Det er likevel koselig å se at mine faste lesere er innom hver dag for å sjekke om det har kommet nytt innlegg. 
Jeg har hatt fullt opp med mye annet, og jeg har så utrolig mye å fortelle dere. <3 
Noen av dere har fått med dere at jeg har flyttet til Trondheim, og at det skjedde i et stort hastverk da jeg plutselig 
fikk tildelt skoleplass bare noen dager før skolen startet. Noen av dere har også fått med dere at jeg har gitt russetiden 
en sjanse og at jeg til og med ble valgt som russesjef. Ikke bare har det skjedd, men nå har jeg også blitt valgt til 
russepresident for russestyret på skolen. Noe som er utrolig teit her i Trondheim er at man tydeligvis ikke kan velge 
farge selv på sine russeklær fordi da blir man virkelig sett ned på, så svartruss HERE WE GO. 
Og nei, jeg har ikke noe imot det å være svartruss, men jeg ville heller ha vært blå eller rød da det var det jeg ville egentlig.

Når dere ser på det bildet der av meg.. Legger dere da merke til en forskjell?
Jeg har endelig fått muligheten til å fikse på håret igjen og det var så utrolig godt! Altså herregud som jeg hatet min ettervekst
og det slitte håret jeg hadde var bare helt forferdelig!

Jeg er så heldig som har en god venninne som er frisør og hun holder til på Nikita i Askim og heter Malin.
Følg hun gjerne på instagram ved å trykke HER 

Jeg har også vært i Oslo, og der fikk jeg besøk av...? Dere kommer til å få vite mer av hva som er nytt og hva jeg har gjort den siste tiden.
Dere får også vite hvem jeg møtte når jeg var i Oslo, åssen oppdrag jeg var på som mange har lurt på og dere får også vite 
hvordan jeg faktisk har det den dag i dag + mye mer spennende!

-Michelle- 
Instagram: michelle_bye

BARE FORDI ISABEL RAAD GÅR LETT KLEDD, SÅ GA DET DEG IKKE RETT TIL Å GJØRE DET DU GJORDE MOT HUN!

Noe som irriterer meg personlig er når gutter/menn bare tar seg til "rette", og tror de kan behandle jenter sånn som 
de ønsker bare fordi at de går lett kledd, eller feks i bikini på stranden. Altså jeg kjente jeg ble så fryktelig sur når jeg så det 
innlegget som Isabel Raad skrev på bloggen sin om hendelsen hun opplevde første dagen sin i Dubai. 
Man ber faktisk ikke om at du som er gutt/mann skal komme bort til oss jenter bare fordi vi går i bikini på standen, 
vi ber dere heller ikke om å komme bort til oss for å tafse på oss på dansegulvet fordi vi går i en stram kjole og danser
med venninnene våres. 
Innlegget jeg snakker om kan du finne HER! Altså herregud, hadde det der vært med så hadde jeg både slått til han 
og dyttet han uti bassenget uten å tenkt meg om 2 ganger tror jeg. 


Isabel er faktisk en av de få bloggerne som jeg virkelig ser opp til, fordi hun er så ærlig og veldig rett frem. 
Hun tar seg også tid til sine "fans" selv når hun er fryktelig opptatt med andre ting. Hun har rett og slett et stort hjerte!
Vi som blogger pleier som regel å "backe" hverandre opp når folk får HATE, og akkurat nå så er det faktisk NOK for min del.
Jeg ser disse kommentarene som tikker inn på bloggen hennes, altså fysj så slemme mennesker er!
Jeg vet selv hvordan det påvirker meg om jeg får en rekke negative kommentarer på sosiale medier, men at jeg prøver å heve meg 
over det.. MEN kjære vene, et sted går faktisk grensen folkens! Vi bloggere skal være et "forbilde" såklart, men vi må få lov til å kunne
leve livet sånn som vi selv måtte ønske. Jeg sitter nesten med tårer i øyne på vegne av Isabel fordi de kommentarene hun får er 
så utrolig stygge! Jeg skal si deg at jeg kjenner så mange som ser opp til hun, og det er ikke sånne "små jenter som ikke vet bedre" som en 
person kommenterte på bloggen hennes. Hver person som ser opp til henne, de ser opp til henne av en grunn. Ikke bare for morro skyld. 
Det å si at hun kler seg som en hore i et muslimsk land? Hva f... var det jeg nettopp leste egentlig?
Isabel har en drit fin stil! Har dere som kommenterer slike stygge ting egentlig sett hvordan en hore går kledd før?
Unnskyld meg, men Isabel går langt ifra slikt kledd. Dere som kommenterer slikt klarer kanskje ikke å gå 
slikt kledd fordi dere ikke har nok "selvtillit" til å tørre å vise frem kroppen deres. Isabel er stolt over kroppen sin, og hun 
tør faktisk å vise den frem! Så all credz for det sier jeg bare. Slutt å hate på denne flotte jenta, fordi hun fortjener ikke all den dritten 
hun får daglig. Hadde jeg vært henne så hadde jeg sikkert lagt ned bloggen for lenge siden, men hun fortsetter å kjempe!
Hun gir ikke opp. Jeg er så utrolig stolt av det du får til, Isabel! 

Så kjære Isabel, om du leser dette så skal du vite at vi bloggere backer deg opp, fansen backer deg opp og vi er 
så utrolig glad i deg for den du er, og at du fortsetter å være den du er. 
You go girl! 

-Michelle - 
INSTAGRAM: michelle_bye


 

JEG KOM INN!! JEG KAN IKKE TRO AT JEG KLARTE DET!

   For en stund tilbake så snakket jeg om at jeg skulle ta et "side fag" ved siden av skolen..
Altså noen på skolen har det som et "valg fag" i skole tiden, men jeg har det som et "side fag", som jeg tar 
ved siden av skolen pga for meg så er det ikke mulighet for å velge det som et valg fag, dessverre. 
Musikal faget.. Jeg var ganske skeptisk på om jeg hadde det som skulle til, men som mange vet så elsker jeg jo å danse!
Jeg har danset nesten siden jeg startet å gå omtrent, og kommer ikke til å slutte med det heller!
Først så kom jeg inn på det høyeste danse nivået på RAW danse studio i Trondheim på dansestilen "dancehall", og kort tid etter
så skulle jeg på musikal audition på skolen også. For å kunne være på "scenen" så måtte man gjennom både DRAMA, SANG & DANS.
Drama & sang var noe jeg gruet meg til, men jeg fullførte det og fikk bare gode tilbake meldinger, men dans så jeg virkelig frem til.

Jeg så at det var mange flinke dansere, og da ble jeg ganske nervøs. Jeg prøvde å bare holde hodet kaldt, og ikke tenke så 
særlig mye over hva de andre gjorde eller hvor flinke de var. Jeg prøvde så godt jeg kunne å pushe meg selv.
Jeg var først gjennom en auditon, så ble jeg innkalt til "re-call audition 1", og kort tid etter ble jeg innkalt til "re-call audition 2". 
Forventningene ble sky høye, men samtidig var jeg så nervøs. Det var bare noen få jenter igjen på re-call audition 2.
Jeg skulle fortsatt vente over 1 uke til etter re-call 2 på om jeg kom med eller ikke. 


Altså se så glad jeg faktisk er når jeg er på dansegulvet!

Vel.. Listene ble hengt opp på skolen på fredagen som var, og jeg løp frem dit. Jeg leste fra toppen og nedover. 
Leste meg gjennom skuespillerne, sangerne osv.. Plutselig kom danse lista.. Ett navn, to navn, tre navn.. 
HERREGUD! Der sto navnet mitt. Jeg kan fortsatt ikke tro at jeg klarte det. Jeg kom faktisk med!
Gjennom hele dagen så kom lærere og flere bort til meg og sa "Gratulerer så mye! Det var jo dette du ville være med på!"
Jeg er så takknemlig for at jeg klarte det. Jeg kan si at jeg er stolt av meg selv nå<3

-Michelle-
 

OM BARE NOEN TIMER SÅ TAR JEG FLYET TIL ...

Jeg kan enda ikke tro det.. I dag er faktisk dagen her..
Dette er dagen jeg har ventet på så utrolig lenge! 
Jeg skal endelig hjem å besøke familie og venner, i OSLO herregud for en god følelse! Kan nesten sammenligne det med
at det er som et lite barn som venter på at julenissen skal komme på selve juleaften. Føler at tiden har gått så utrolig sakte..
Samtidig så føler jeg at det har gått utrolig fort fra dagen jeg sa "hade" til de der hjemme. 

Ettersom at klokken er over 00.00 så kan jeg endelig si at det er I DAG jeg faktisk skal ta flyet hjem igjen. 
Jeg kommer ikke til å bli sånn kjempe lenge, og det kommer til å bli noen ekstremt hektiske dager.. 
Jeg skal nemlig ikke bare besøke familie & venner, men jeg har et par oppdrag å gjøre imens jeg en tur innom Oslo.. 
Ble dere nysgjerrig nå? Jeg gleder meg ihvertfall til å dele det med dere. Ingen av dere kommer til å klare å gjette hva jeg skal gjøre i Oslo 
og hva oppdraget går ut på!

Legg gjerne igjen en kommentar hvor du gjetter hva jeg skal gjøre i Oslo når det handler om oppdrag :)

-Michelle-

TROR DERE AT BLOGGERE ER NOEN SOM HATER PÅ HVERANDRE?

Dette er noe jeg hører gjentatte ganger.. Nesten daglig.. Dette syntes jeg faktisk er litt "skummelt".
Mange tror at vi som skriver en blogg er noen som hater på andre bloggere som gjør det like bra som oss, eller kanskje enda bedre..
Vel.. sånn er det faktisk ikke! Selvfølgelig er det noen som skal ha forskjellige meninger på det ene og det andre, og at man da kan bli 
litt "frustrert" over hva en annen blogger skriver, men jeg personlig har ikke noe imot noen bloggere! 
Jeg bruker kanskje en halv time - en time pr.dag på å lese gjennom forskjellige blogger, og prøver å finne noen nye å følge!

Jeg er så stolt av feks Anna Rasmussen, hun har vært så sterk og hun er 3barns-mor i ung alder! Hun har klart å oppnå så utrolig mye, 
og hun har et skikkelig pågangsmot! Dette er noe jeg virkelig beundrer ved henne.
En annen blogger jeg virkelig er stolt av er Isabel! Jeg har møtt hun par ganger, og vi var på en fest i Stockholm sammen også - noe som var
utrolig gøy! De gangene jeg møter på hun i Oslo så syntes jeg det er kjekt å slå av en prat med henne for å høre hvordan det går med hun.
Det er så mange bloggere jeg kunne ha nevnt som jeg faktisk liker, men da hadde dette innlegget kun dreiet seg om andre bloggere.
POENGET MITT er at vi som er bloggere er noen som roser hverandre, vi oppmuntrer hverandre, vi er stolte av hverandres arbeid! 
Selvfølgelig så finnes det noen bloggere som også er oppriktig slemme mot hverandre, som prøver å dra hverandre ned og skape skikkelig
konkurranse.. og ikke minst KAOS + nevne andre bloggere sine feil offentlig på feks radio osv. Dette syntes jeg er så LAVMÅL!

Vel.. hele poenget mitt var at jeg ville få frem at vi bloggere er nesten som en familie, bare at vi er bak vår egen pc-skjerm.
Vi gir hverandre kommentarer, vi møtes på byen, vi drar til andre land sammen, vi er på eventer, vi gir hverandre ros.

-Michelle-
Instagram: michelle_bye

 

DET Å VÆRE GRAVID SOM 20 ÅRING! // GJESTE INNLEGG

//Gjesteinnlegg

Hei dere..
Mange av dere blir sikkert å lure på hva i alle dager jeg mener med overskriften, og om det er meg det er snakk om..
Vel det er det altså IKKE. Jeg snakket med ei god venninne med navn "Siren" for litt siden, og hun ville gjerne dele sin "opplevelse" av det å være
20 år og gravid.. 

Jeg husker det enda som om det var i går da samboer min selv innså at jeg hadde begynt å legge på meg, og dette var kun på magen..
Jeg hadde ikke lagt på meg noen andre steder.. Jeg personlig trodde at det kun var fordi jeg ikke gjorde stort etter folkehøgskolen når jeg kom hjem.
Jeg dro for å ta en test.. 18 UKER.. Jeg var 18 uker på vei.. Jeg ble utrolig sjokkert og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.. 
Først ble jeg vel egentlig litt sint på meg selv, fordi jeg visste at dette er ikke noe jeg er klar for, men så innså jeg at jeg faktisk skal bli mamma, og da kom
gledestårene.. Samboeren min ble veldig glad, men han var mer bekymret over hvordan jeg reagerte, fordi jeg ble jo ganske redd.. 
Men den dag i dag så ser vi frem til en spennende tid foran oss.. Altså det er så mye følelser i sving etter jeg ble gravid, mye følelser som feks:
tristhet, sinne og det å være glad.. Dette er følelser som er MYE sterkere enn da jeg ikke var gravid. Hormonene er forsterket og jeg får 
veldig lite søvn som gravid. Jeg kan til og med begynne å gråte ekstremt mye av den minste detalj. Som person glemmer jeg ofte ting, jeg er mye
stressa, overtenker på ting og tang, ser på alt som et tegn for at "nå skjer det noe" og er bekymret over at vannet kan gå når som helst. 

En annen ting er at jeg er så glad for at familien og vennene mine er så støttende som de er + min samboer. 
Uten de hadde ting kanskje blitt en del vanskeligere. Når det kommer til venner så merker jeg at det er mange som er super 
støttende og veldig snille, men det er også på denne tiden at man merker hvem som er de "ekte" vennene sine når man blir gravid.
Det er enkelte som snakker mindre til meg, eller møter meg mer sjeldent enn før. Noe som virkelig sårer.. 
Jeg savner at jeg kan kunne finne på ting i farta, nå må jeg planlegge i god tid før jeg kan finne på noe.. 
Savner feks det å kunne ta et glass vin med jentene, savner å kunne gjøre ting uten å være så forsiktig som feks slalåm turer, 
dra på tvioli og etc. 
Men personlig så ser jeg så utrolig frem til at lille jenta mi skal komme til verden. Ser virkelig frem til alt, selv å skifte bleie.
Bare det å være mamma gleder jeg meg til, vite at jeg og samboeren har skapt et så vakkert menneske. 

En ting som er litt kjipt er at folk stirrer konstant på meg, men har heldigvis sluppet unna med 0 spydige kommentarer.
En annen ting som er utfordrende derimot nå som jeg er gravid er å kontrollere hormonene, og da snakker jeg ikke om sex, men sinnet mitt
og hvordan jeg reagerer på ting. Ofte når jeg blir sint, så begynner jeg å gråte i stedet for å faktisk bli sint. 

Så til alle UNGE mødre eller til dere som skal bli mødre i en alder av 20:
IKKE bry dere om hva andre har å si når det kommer til det å være "for ung". Er du moden nok og klar for å få unge, og har en stabil kjæreste..
Så kjør på tenker nå jeg.. Det å bli mamma er noe av det fineste som kan skje deg, det er virkelig noe å se frem til. 
Graviditet er forskjellig fra person til person, men for meg har det vært veldig greit! Magen min er ikke super stor til at jeg snart er høygravid.
Jeg har også vært så heldig som har sluppet unna å være dårlig, kaste opp og ha det helt forferdelig..
Noe som jeg er så utrolig takknemlig for!

-Siren-

 

VINN DEN NYE IPHONE X !!

//Samarbeid med Survey

Hei dere! 
Nå tenkte jeg at det endelig er tid for en ny konkurranse, og denne gangen så kan du vinne DEN NYE IPHONE X!
For å delta i konkurransen og for å ha en større sjanse til å vinne så må du gjøre følgende steg:
1. FØLG MEG HER
2. OG HER
3. DEL DETTE BLOGG INNLEGGET PÅ FACEBOOK & KOMMENTER "DELTATT" I KOMMENTARFELTET!

KONKURRANSEN FINNER DU VED Å TRYKKE PÅ DENNE LINKEN!

-Michelle-

FØLG MED NÅ FOR Å FÅ MED DE SYKESTE NYHETENE

Hei alle fininger der ute!
Nå må jeg bare først og fremst ta å beklage for at det har vært lite blogging den siste tiden, men det finnes mange grunner til 
nemlig dette! Jeg har så mye spennende å dele med dere nå, men en av tingene kan jeg endelig komme ut med nå..
Og det er: Jeg har gitt Russetiden en sjanse! Som mange husker, så skulle jeg egentlig være russ i fjor, men så valgte jeg å 
droppe ut av skolen, og ble derfor ikke med på russe feiringen i fjor!
Dette var jo veldig kjipt for meg, fordi det var jo da mitt "kull" var russ - altså 98 kullet.

Jeg kan bare meddele at dette er russegruppen, men hvem er vi egentlig? Hvem vet. Jeg er ihvertfall super fornøyd med gjengen, 
og jeg er så glad for at jeg ble valgt som "russesjef". Dette kommer til å bli et spennende år, og det kommer til å bli sinnsyke opplevelser.
W.M.I.B 2018 er vårt dekknavn, men plutselig så slipper vi navnet!
STAY TUNED

TRYKK HER FOR Å FØLGE OSS PÅ INSTAGRAM: W.M.I.B2018

-Michelle-

JEG MÅTTE GJØRE EN AV DE TINGENE JEG FRYKTET MEST...

Noen ganger så man ta å utfordre seg i livet, noen ganger så må man gå utenfor sin komfortsone.. 
Og det gjorde nemlig jeg på lørdagen som var.. 
Jeg har meldt meg på en musikal (som også er et "side" fag) på skolen jeg går på nå.. Jeg ville så veldig gjerne være med på dansing! 
Plutselig fikk jeg vite at for å være "på scenen", så må man også bli med på drama audition og sang audition.. 
Hjertet stoppet i et øyeblikk, jeg svelget tungt.. SANG AUDITION?! 

(Bilde tatt av ProfilFoto // Fotograf: Saman Darbandi) 

Jeg har alltid elsket å synge og jeg har jo vært med i et kor i flere år på rad for en stund tilbake også, men jeg har aldri sunget absolutt helt alene
foran noen før, utenom en gang på barneskolen i 7 klasse.. Plutselig så skulle jeg liksom synge helt alene foran 2 menn..
Jeg var så nervøs.. Jeg var så redd.. Det var sanger som jeg personlig aldri selv hadde valgt å synge, men det var sanger 
som man måtte synge med tanke på hvilke sanger som skal brukes i musikalen.. Jeg skalv og kald svettet om hverandre hele tiden.
Jeg ventet på min tur i en evighet.. Hvert sekund så ble jeg mer og mer nervøs.. Plutselig hørte jeg navnet mitt, og det var min tur.. 
På forhånd så fikk man vite at man måtte synge to sanger, men at noen bare trengte å synge en sang dersom de var "fornøyd".
Jeg sang bare en sang, og jeg følte jeg fikk så gode tilbakemeldinger. Jeg er så glad for at jeg faktisk fullførte dette. 
Hadde jeg ikke hatt danse audition som motivasjon (som skulle være dagen etter), så hadde jeg aldri klart å fullføre sang audition.
Jeg gikk virkelig utenfor min komfortsone. Jeg gjorde noe jeg som regel aldri hadde tatt å gjort hvis jeg ikke hadde hatt dansingen 
som motivasjon. Så nå venter jeg kun i spenning frem til siste dagen før høstferien.. Fordi DA blir listene satt opp - og da får man vite hvem 
som ble valgt ut.. Jeg er så utrolig spent!

-Michelle-

Mine beste tips til bedre selvtillit!

Nå som skolen endelig har startet for ganske mange, så vet jeg at det er mange der ute som er redd for å bli "mobbet, plaget" osv.
Det er MANGE som sliter med selvtillit - det finnes mange som skjuler det, men det finnes også mange som innrømmer det.
Selvtillit er ikke bare noe som kommer over natten, men det tar tid å bygge det opp. Man må lære seg å ta i mot ros, man må lære seg
å rose seg selv til det man er god på. Man må tørre å innrømme at du faktisk klarte dette, selv om kanskje noen andre "rakker" ned på deg.
Jeg vet med meg selv at selvtilliten min ikke er på topp, og den har vært LANGT nede før.. Jeg jobber med den hele tiden, og jeg får 
det så mye bedre med meg selv for hver dag som går! 
Jeg tenkte derfor å skrive et innlegg om mine beste tips til å få bedre selvtillit, som kanskje kan hjelpe mange av dere der ute som sliter med 
nemlig det med selvtillit og selvfølelse. 

(Bilde tatt av Profilfoto // Fotograf: Saman Darbandi)

1.Bruk tiden med positive mennesker! - Dette er det jeg anser som et av de viktigste punktene. Jeg personlig var så utrolig mye med både 
negative og positive mennesker før, men den dag i dag så er jeg mest rundt positive mennesker. Jeg merker selv en utrolig stor forskjell på 
både meg selv, og mine hverdager! Hvem vil vel ha negative folk i livet, som trekker deg ned på det negative stadiet? Ingen vil ha slike folk.
Hvis man virkelig tenker over det, så finner man ganske fort ut hvem som man trenger i livet og hvem man kan klare seg uten. 
Det er bare å tenke på alle de gode vennene som har støttet deg, løftet deg opp og gitt deg den gode følelsen. 

2. Vær komfortabel - Dette er også en av de viktigste tingene man må starte med når man skal bygge selvtilliten sin oppover. 
Du kjenner deg selv mye bedre enn noen andre, og du må bare lære deg å kjenne litt på hva er det som egentlig gjør slik at du føler deg 
komfortabel? Hva kler du deg i? Kler du deg kanskje i klær som andre gir deg fine kommentarer på? Du kler deg kanskje i hva andre syntes ser
fint ut på deg? Men innerst inne så vil du egentlig ha på noe helt annet? Hvem omgås du med? Hva bruker du din fritid på? 

3. Ikke vær så opptatt av sosiale medier - Det vil alltid finnes det vi kaller for "nett troll", og derfor skal man være forsiktig med sosiale medier
dersom man har lav selvtillit & ikke helt takler å heve seg over stygge kommentarer på et knips. 
På sosiale medier så vil man bare få enda mer press til å se ut som de syltynne modellene på forsiden av magasinene, man vil kanskje ligne på 
hun/han med flest "likes" på bildene sine og kanskje like mange kommentarer! Man vil kanskje ha det fineste smilet, så man kjøper inn 
tann bleking fordi man vil kunne smile bredt med tennene på bildene sine. Vel.. Sosiale medier i seg selv er et nett troll, og mange 
kan bli ganske ødelagt av det, med mindre man klarer å heve seg over de negative kommentarene som kan dukke opp til enhver tid. 

(Bilde tatt av Profilfoto // Fotograf: Saman Darbandi)

4. Respekter deg selv, ha litt "meg" tid, og lær deg å si nei - Noen ganger så er det godt for sjela og bare ha litt "meg" tid.
Ikke ta hensyn til hva alle vennene dine vil til enhver tid.. Du kjenner deg kanskje igjen i det når jeg skriver det? Du er kanskje en av 
de som aldri klarer å si nei til vennene dine, men heller kommer med unnskyldninger for å slippe å si nei slik at de ikke tror du ikke
vil være med de.. Noen ganger så må man bare kunne si nei, og hvis det ikke blir respektert av den andre personen.. Nei, da er vel ikke 
den personen noe å ta vare på? Man må ta utgangspunktet i seg selv, lære deg å si nei om du er sliten eller om du ikke orker, eller 
kanskje du ikke vil gjøre akkurat den tingen. Om du alltid tenker på hva du selv ønsker å gjøre - og faktisk gjør det, da vil du ikke angre. 
Om du skal ta hensyn til alle andre, og sett deg selv og dine ønsker på vent.. Det er da du vil angre..

5. Kropp & Utstråling - Har du en dårlig holdning, så vil andre legge merke til det... Man ser fort at du er usikker.. 
Kanskje du ser mye ned, har på deg en hettegenser eller kanskje du aldri smiler? Da må du faktisk ta deg sammen! Reis deg opp, ta av 
den hetta du har tatt over hodet for å gjemme deg. Smil til folkene rundt deg, kanskje du ikke får et smil tilbake, men du har ihvertfall smilt til noen!
Si hei til de rundt deg, få øyekontakt og vis at du er fornøyd med deg selv.

6.Vær deg selv - Du kommer ikke til å tape på dette! Det er utrolig viktig å være seg selv. Hvorfor skal du liksom være noen andre? 
Det i seg selv er en tung oppgave, og det kommer til å slite på deg. Kanskje du til og med har vært for opptatt til å være noen andre, at du selv har 
glemt hvem du egentlig er og hva du selv ønsker å gjøre med veien videre i livet? Folk kommer til å like deg & hate deg uansett hvem du velger
å være. Det finnes alltid noen som skal være negativ, så bare vær deg selv helt enkelt og greit. Liker de deg ikke, neivel da er de ikke verdt det!
Det finnes så mange der ute. Gå akkurat den veien du selv ønsker å gå, ikke følg de andre fordi flertallet går den veien. Stå opp for deg selv!

Dette er noen av de beste tipsene som jeg selv har valgt å følge for å få en bedre selvtillit. 
Jeg håper at noen av disse tipsene kan hjelpe DEG med å få bedre selvtillit, kanskje starte med å lære deg å si nei, kanskje være den 
i vennegjengen som står opp for sine egne meninger? Ikke vet jeg, men håper dette kan gjøre en forskjell for deg. 

-Michelle-

JEG VILLE IKKE INNRØMME DET, MEN NÅ GJØR JEG DET LIKEVEL NÅR JEG SÅ DIN MYSTORY PÅ SNAPCHAT .. DET GJORDE MEG REDD.

Jeg ville egentlig ikke innrømme det, men nå gjør jeg det likevel.. En ting som bare må ut er at jeg faktisk er redd..
Jeg er redd nå som jeg er i Trondheim.. Jeg er redd, men samtidig glad og lykkelig. Jeg er redd fordi at jeg ikke har mine nærmeste her. 
Jeg er redd for at ting skal gå til helvete her, og at jeg ender opp helt alene, men folk sier det er normalt å være
redd for slikt når man er på ny plass.. Redd for at jeg ikke finner så utrolig gode venner som jeg hadde der hjemme i Østfold & Oslo.
(Har jo allerede fått meg masse venner her, men en stor del av meg lengter etter de jeg har der "hjemme".)
Ingen kan noengang kunne erstatte de, men det hadde vært godt å finne seg noen skikkelig bestevenner her også.
Det tar nok lang tid, fordi som mange av dere vet så har jeg vansker for å kunne tiltro meg til folk etter alt som har skjedd.
Jeg ville bare ikke helt innrømme det.. Idag satt jeg å scrollet nedover "mystory-feeden" på Snapchat, plutselig så dukket det opp noen
videoer og bilder av mine bestevenner hjemme i både Østfold & Oslo som hadde det kjempe gøy sammen.. 
Jeg savner de så fryktelig at det gjør vondt.. Tårene trillet.. Det er tøft å være så langt borte fra de. Det er ikke lenger bare å spørre:
"Vil du komme over ikveld? Vil du sove over ikveld? Skal vi gå ut å ta oss en drink?" Så lett er det dessverre ikke lenger.


Det gjør vondt å innrømme at jeg savner de, fordi jeg kan ikke gjøre noe med det savnet her og nå.. Jeg kan ikke savne de mindre, bare fordi 
at jeg vil savne de mindre for å slippe denne "savn følelsen" som jeg har akkurat nå.. Heldigvis skal jeg "hjem" på besøk om 4 uker, som mange 
av dere vet! Da skal jeg prøve å få tid til å møte mange av gamle vennene mine, og jeg merker at det skal bli så utrolig godt..
Jeg er bare blitt så redd nå som jeg ser på mystory'n til mine venner at ting kommer aldri til å bli det samme igjen.. 
Jeg har mistet mye av kontakten med mange av de jeg snakket med daglig før, jeg har mistet kontakt med de som har vært mine 
bestevenner i flere år.. Plutselig så bare ble kontakten borte når jeg flyttet.. Er det slik det skal være? Er det liksom normalt..? 
Så ja, det gjorde meg redd og nå vet jeg ikke hvordan det blir når jeg kommer hjem.. 
Er dette et tegn på at jeg skal få muligheten til å virkelig starte helt på nytt, med helt nye mennesker og bare komme meg videre i livet?
Hvem vet.. 

-Michelle-
 

TAKKET VÆRE DERE SÅ LENGTER JEG IKKE TILBAKE

Hvor skal jeg egentlig starte? 
Jeg kan jo selv nesten ikke tro det.. Skulle tro at det er for godt til å være sant, men det er jo faktisk sant..
Jeg trives så utrolig godt her i Trondheim, og det er kun takket være dere som har tatt meg imot med åpne armer. 
Spesielt dere som går i klassen min - dere er helt FANTASTISKE! 
Jeg flyttet helt fra det kjente til det ukjente - hvor jeg ikke kjenner noen omtrent, uten min familie, uten min bestevenner.. Tenk det..

Jeg merker at jeg kan være meg selv og det er så utrolig deilig. Det er liksom ingen som har noen forventninger av meg, og det er ingen som 
"krever" noe. Det er godt å kunne være den jeg akkurat selv ønsker å være. 
I går så skulle jeg ha en kosekveld, hvor jeg tok å inviterte de jeg har kommet best overens med så langt, og det er altså 
snakk om bare på 1 mnd. Vi var 13 stk som egentlig skulle til meg, men vi flyttet det over til nabohuset bare som er hos ei jente 
som går i klassen, fordi der var det litt større plass rundt spisebordet rett og slett! Jeg vet ikke hvor jeg skal starte når jeg skal 
ta å beskrive den kvelden, men fysøren så GØY det faktisk var! 

Vi startet vel egentlig hele kvelden med å spise taco, bli litt bedre kjent og finne ut hva alle sammen ønsket å gjøre 
resten av kvelden fordi vi hadde ikke noen konkrete planer utenom å bare bli bedre kjent med hverandre!

<3

Her var vi på vei ut, så da måtte man jo bare ta et bilde når man likevel var i farta!

Vi alle bestemte oss for å dra hjem til Casper for å spille "dart", høre på musikk og bare chille på balkongen der egentlig!
Det var jo fint vær, så hvorfor ikke? Etterhvert så var det flere som ønsket å spille fotball, så da dro vi for å spille litt fotball. 
Ble vel egentlig bare mest tull, musikk og egentlig bare ha det gøy sammen. Når klokken nærmet seg 2030 så dro vi hjemover igjen 
for å varme oss litt, spise brownies og sprette "champis flaska", haha!

<3

For noen herlige mennesker altså <3 

Når vi endelig hadde kommet hjem igjen og inn i varmen, så satt vi oss ned før noen i gjengen begynte å dra hjemover.
Det endte vel egentlig opp med at etter brownies var spist opp, så satt vi å hadde drikke leker, sang, danset og hadde det 
ganske så kjekt sammen! Jeg kan med hånden på hjertet å si at gjennom alle de festene jeg har vært på i hele mitt liv, så har jeg 
aldri noensinne opplevd en så herlig gjeng å være med på en og samme gang. Det var 0 drama, 0 krangling - rett & slett bare RESPEKT 
for hverandre. Det var så godt å se, fordi da får man jo bare lyst til å gjenta det flere ganger.

Dette var en av de drikkelekene vi hadde, mener at det heter "Ring of fire".
De siste som dro tok vel å dro rundt halv 12/12 tiden. 
Så det å faktisk ha slike kvelder sammen med disse menneskene er noe jeg med glede kan gjenta igjen og igjen.
Takket være disse menneskene så trives jeg så utrolig godt her i Trondheim at jeg ikke lengter tilbake til Oslo.
De får meg til å ha troen på at jeg kommer til å ha det så utrolig godt med de, og at dette skal bli et ekstremt bra år! 

Tusen takk til dere som gjorde min kveld både uforglemmelig og perfekt.

-Michelle-

4 UKER IGJEN TIL.... - HERREGUD SOM JEG GLEDER MEG!!

Hei dere! 
Håper alle hadde en knall start på uken? 
Jeg merker at det er utrolig tøft og tungt å være tilbake på skolebenken, og spesielt med de som er yngre enn meg. 
Det er liksom litt rart, men samtidig så har jeg blitt vandt med det nå og jeg trives utrolig godt med enkelte av de, fordi de er så mye mer
voksen i hodet enn hva man kanskje kan tro når man hører hvor "gamle" de faktisk er. 
Men dere! Nå er det bare 4-5 uker igjen til høstferien for utrolig mange elever, og det skal bli så utrolig godt. 
Det har kun gått litt under 3 uker, og det er liksom 4-5 uker igjen til høstferien? Noen har høstferie i uke 40, og noen i uke 41. 
Det er litt kjipt.. Fordi JEG skal nemlig hjem til familien i høstferien, men da har ikke mine venner i Oslo høstferie, så den er litt kjip.

Jeg gleder meg som en liten unge til å se igjen familien og venner. Det skal bli så utrolig godt, fordi herregud som jeg har savnet dem. 
Så dette er da altså mine planer i høstferien, og jeg klarte bare ikke å holde det hemmelig lenger - jeg er tilbake i OSLO i uke 41.
Det har liksom ikke gått mer enn 2,5 uke siden jeg så mamma, men jeg savner hun også helt ekstremt mye. 
Det er rart hvor fort man kan savne menneskene man har hatt rundt seg så og si hver dag over lenger tid, også plutselig så kan man ikke 
bare ringe de for å spørre om man vil møtes, eller bare komme på besøk akkurat når man ønsker.. 
Så dette skal bli ekstremt godt! 

-Michelle-

 

HVA JEG GJORDE I HELGEN - KASTET BORT TUSENLAPPER PÅ...?// STARTET MED Å SE PÅ DØDE MENNESKE KROPPER UTEN HUD MED KLASSEN!

Helgen startet helt perfekt for min del!
På fredagen så fikk jeg sovet lenger enn hva jeg pleier, og det var så utrolig deilig!
Jeg og klassen dro på Body World Vital, og det var en ganske spesiell opplevelse. 
Klarer ikke å beskrive det med ord, men det var en "ekkel" opplevelse, ,men også veldig interessant - om dere skjønner?
Det er NTNU sitt vitenskapsmuseum forresten! Jeg syntes personlig at det er en bra ting at de har noe slikt, pga man lærer så mye mer 
om kroppen på denne måten, men det er ikke noe jeg ville ha dratt på alene for å si det sånn!

(Bilde er hentet fra Adressa.no) 

Jeg klarte ikke helt å forstå at det er ekte mennesker som jeg så på når jeg var der inne.. Jeg fikk det ikke helt til å stemme.. 
Vi fikk jo se en video om hvordan de har gjort hele prosessen for å få de menneskene til å "holde" seg slik som de er. 
Satt med litt blandet følelser når jeg så denne videoen, men som sagt - det var lærerrikt. 

Jesper! ( instagram: jesper.fyhn )

Etter at vi hadde vært på Body World Vital så dro jeg, Jesper, Caroline & Lise på Starbucks før vi dro videre til 
Petit skjønnhetssalong for å vente på Linn som skulle fikse vipper. Hele veien fra Starbucks og til vi kom frem, så fikk jeg en liten "guidet" tur av 
Jesper! Haha så snilt av han. Fikk lært meg litt om Trondheim i det minste. Jeg må si jeg virkelig trives blant disse menneskene her som jeg
har nevnt i dette blogg innlegget. Ting er så enkelt rundt de, og det er 0 klein stemning. 

Det var litt om min fredag! Resten av helgen var også helt fantastisk. 
På lørdag så fikk jeg bestilt meg en ny seng- og det var ikke billig for å si det sånn, så jeg gleder meg så mye til den kommer - det skal bli utrolig deilig. 
Etter dette så kom Linn til meg før vi skulle reise videre til Lise på et vorspiel der. Der fikk jeg treffe par nye mennesker, og det var så koselig!
Etter vi hadde vært hos Lise så dro vi tilbake til Heimdal for å dra enda et vorspiel hos en i klassen - før vi endte opp på en fest hvor jeg virkelig 
ikke kjente en eneste sjel, men hele poenget var vel at jeg skulle bli kjent med nye mennesker, og det ble jeg jo! 
Er godt å kjenne på den følelsen at jeg ikke er helt "alene" her lenger, og at jeg begynner å få meg litt venner her i Trondheim også. 

(Fra venstre: Linn, Anna & meg) 

(Fra venstre: Lise, Linn & meg) 

Når jeg & Linn kom hjem fra festen så lå vi egentlig bare i sengen å pratet før vi begge sovnet!
Vi begge våknet opp rundt 10 idag - så da bestemte vi oss for å lage en digg frokokst før vi la oss i sengen igjen 
for å se litt på Kardashians med godis skåla i fanget og chille klæra på!
Når Linn dro så bestemte jeg og par venner for å dra på treningssenteret for å trene.. Jeg kommer til å bli så fryktelig støl i morgen.. 
Jeg har ikke trent på et treningssenter på flere år, så det var godt å komme tilbake igjen!
Resten av kvelden så satt jeg i sola på balkongen til ei venninne, spiste god mat og bare hadde det utrolig koselig.

Kunne ikke hatt en bedre helg, og disse menneskene gjør det bare enda bedre for meg for å faktisk lære meg å like Trondheim og itilegg
ikke savne de hjemme i Oslo området så utrolig mye som jeg har gjort nå i starten. 

-Michelle-
Instagram: michelle_bye
 

BAK KARUSELLDØRENE OG INN I EN NY LITEN VERDEN SOM BESTÅR AV.....

//Sponset innlegg

Bak karuselldørene.. Hvilke karuselldører er det jeg egentlig mener?
Jo.. Nå skal jeg fortelle dere det! På kjøpesenteret, flyplassen, på de fleste hoteller.. Hva er det som møter dere først før du kommer inn?
KARUSELLDØRER!  
Hva er det som egentlig er så bra med karuselldører? 

Først og fremst, så ser det fancy ut - er dere ikke enig? Samtidig så finnes jo disse da også på kjøpesenteret!
Hvorfor ser man nesten ikke noen "butikker" i gata lenger? Jo fordi alle flytter bedriftene sine til kjøpesenteret, fordi her 
slipper man å gå i kulda, i regn osv. Hvor befinner folk seg når det regner? Jo, som regel inne på kjøpesenteret..
Karuselldørene er også med på å skape en god atmosfære når man ankommer senteret.
Samtidig er de med på å stenge ute kulden og vind. På grunn av karuselldørene så holdes varmen innendørs, hvor deilig er ikke det?

Karuselldører er så mye bedre enn vanlige dører, som man selv må åpne og samtidig passe på at du ikke slenger døra
i ansiktet til noen bak deg når du er stressa, eller når du har dårlig tid. 
F.eks når du er på vei ut fra et shoppingsenter og har hendene fulle med shopping poser, og det er sånn passe tungt.. 
Skal du da liksom sette fra deg posene også åpne døra? Eller når du skal på flyplassen / hotell - hvordan skal du da klare å åpne
døra når du feks har 1-2 kofferter + håndbagasje med deg? Derfor er det så utrolig smart med karuselldører. Der trenger du ikke å tenke på 
å åpne døren selv, og du lager heller ikke kø bak deg når du skal gjennom en vanlig dør.
Folk trenger ikke å stå i kø for å komme seg inn gjennom karuselldører, det er jo enda en bra ting! Fordi de beveger seg i takt, og det er plass til 
utrolig mange på en gang! Husker når jeg selv var litt yngre, så syntes jeg det var kult å leke i karuselldørene på hotell, hvem er det 
som ikke har gjort det liksom? Også det å "rekke" å komme inn på samme side i karuselldøra som vennene sine eller med søsken, og når man 
ikke rekker det - så ler man av det etterpå, selv om det kanskje høres barnslig ut.
Mange har gleden av karuselldører! Og f.eks tenk på de som sitter i rullestol, eller som går på krykker.. Skal de liksom klare å åpne døra selv?
Nei.. Det blir bare ikke riktig! Derfor syntes jeg det er så bra at karuselldørene fra Boon Edam finnes, som er med på å gjøre det enkelt for å 
komme seg inn og ut av både kjøpesenteret, flyplassen og hotellet - selv med hendene fulle!

Har dere noen meninger om karuselldører, så legg gjerne ved en kommentar :)

-Michelle-

6 ÅR SIDEN FØRSTE OVERGREP.. JEG VAR BARE 13 ÅR // JEG SNAKKER UT PÅ VIDEO

Denne mnd her.. Denne tiden her.. 6 år siden første overgrep.. Jeg var bare 13 år...
Jeg husker det enda som om det skulle ha vært i går at det skjedde. Husker fortsatt hvert eneste sekund av handlingen. 
Det gjør vondt å tenke tilbake på det, fordi det er så uvirkelig for meg enda at det har skjedd, og ikke bare en gang.. 
Det å tenke på at jeg har blitt utsatt for overgrep den dag i dag er virkelig noe som gir meg en klump i magen.. 
Samtidig er jeg stolt over meg selv, nemlig pga jeg har aldri rørt noen form for narkotiske stoffer som jeg vet mange gjør når de 
går gjennom overgrep eller andre tøffe tider i livet. Jeg har heller holdt meg selv innendørs.. Låst inne bokstavelig talt.. Jeg var så altfor redd..

Hele min "ungdomstid" / min tid på ungdomsskolen ble jo "fratatt" pga nemlig dette.. Jeg turte jo ikke å gjøre noe som helst..
Jeg var som sagt ekstremt redd for å gå ut døra.. Jeg måtte bli kjørt  til skolen og bli hentet på skolen..
Ble låst inne i klasserommet i friminuttene slik at jeg skulle være "trygg" under hele skoledagen. Det var fryktelig..
Jeg husker hvordan det var for meg når jeg kom tilbake på skolen etter å ha vært borte i en periode.. 
Alle spørsmålene jeg fikk.. Ingen som ville tro meg.. Alle lo av meg, mobbet meg og brukte det i mot meg.. Så kom dagen hvor det skulle avgjøres..
Det var rettssak, men jeg var ikke tilstede - de spilte heller av en video hvor jeg avga min forklaring, da de ønsket å skjerme meg mest mulig..
Det var dagen jeg fikk vite om han skulle bli dømt eller ikke.. Jeg husker jeg var så nervøs, livredd, utålmodig..
Han ble endelig dømt etter flere mnd med etterforsking.. Folk begynte endelig å tro på meg..
Etter flere mnd hvor jeg brukte tiden min innendørs, når han gikk ute på frifot i samme by som jeg bodde i.
De få gangene jeg gikk ut, så fikk jeg alltid øye på han.. Hvor vennene hans løp etter meg for å angripe meg og banke meg opp pga jeg hadde anmeldt han..

Det at det er 6 år siden er uvirkelig, fordi det føles ikke ut som at det har gått 6 år. Det er fortsatt vondt, men jeg har lært meg å leve "med" det.
Det har blitt en del av livet mitt, og det har vært med på å forme den personen jeg er i dag. Det er fortsatt dager hvor jeg kan sitte å tenke mye på det, 
men det finnes også dager hvor jeg ikke tenker på det i det hele tatt (ikke misforstå meg, jeg glemmer ikke at det har skjedd, men det er dager hvor jeg storkoser meg ekstra mye med venner slik at jeg faktisk glemmer det imens jeg er med folk som gjør meg lykkelig & glad.) 
Jeg har klart meg både på godt og vondt de siste 6 årene.. Så jeg skal ikke gi meg nå.. Jeg skal fortsette å bevise folk at det som ikke "dreper" deg, 
det gjør deg faktisk bare enda sterkere som person.

--> HER <-- kan du klikke om du ønsker å se videoen hvor jeg snakker ut om mobbingen og overgrepene jeg selv har vært gjennom. 

Gjerne del videre.

-Michelle-
Instagram:michelle_bye

GRILLFEST PÅ SOLSIDEN, SOM BLE TIL BEKYMRINGER PGA MYE POLITI I GATENE - EN UNGDOM FUNNET DØD ETTER TO UKER!

I går så var jeg ute med en kompis, og det var så utrolig koselig.
Jeg fikk endelig koblet litt av, og bare kunne prate om alt mulig egentlig. 
Vi dro på Grafitti Grill på solsiden og bestilte "grillfest lux"- altså den maten var så utrolig god!

Ser ikke dette godt ut?
Imens vi satt der så kom det plutselig en rekke med politi biler både fra den ene siden og den andre siden, 
brannvesenet og ambulanse osv. Vi skjønte ingenting, og avisen ble heller ikke oppdatert med noe. 
Jeg kjente egentlig at jeg ble litt bekymret der jeg satt, og jeg klarte ikke å roe meg helt ned egentlig. 
Senere på dagen etter jeg kom hjem så kom beskjeden... 
BI studenten som forsvant for to uker siden på fadderuken (dagen før jeg var på byen med folk fra NTNU), han ble 
funnet død omtrent 200 meter fra der jeg satt å spiste, hvor jeg også dagen før hadde tatt bilder i det området. 
Jeg fikk en utrolig ekkel følelse, og det gjorde så vondt i hele meg. Jeg skjønte ikke hvorfor, og hva som kan ha skjedd med han?
Det ble mange spørsmål i hodet, og jeg er enda forvirret over hvordan dette kan ha skjedd. 

Jeg har i de siste to ukene tenkte på denne studenten, med navn "Rakavan" - vært ekstra observant på bussen, og når jeg har 
vært ute på kveldstid for å se om jeg har sett han, men har liksom ikke fått øye på han noe sted. Det var mange som hele tiden snakket om han, 
mange meldte seg også frivillig for å være med på leteaksjoner, og nå er han funnet to uker senere i elva. 
Syntes det er så fryktelig! Han var så utrolig ung, og hadde knapt startet livet sitt. 
TRYKK HER FOR Å LESE MER OM RAKAVAN 

Nå skal jeg ikke få hele innlegget til å høres helt deprimerende ut, men akkurat det der var faktisk utrolig fælt. 
Alle mine tanker går til familie, venner og pårørende. 
-
Vel.. Uansett.. Etter vi hadde vært ute å spist, så kjørte vi oss en liten tur og vi endte opp på toppen av Byåsen!
Herregud.. For en fantastisk utsikt! Denne byen blir bare finere og finere.<3

 
Trondheim er en fantastisk by og jeg blir bare enda mer glad for hver dag som går at jeg faktisk flyttet hit på fri vilje og på egenhånd.

-Michelle-
Instagram: michelle_bye

JEG ER NYFORELSKA, MEN IKKE I DEG!

Herregud, for en fantastisk dag! 
I dag så våknet jeg opp egentlig utrolig sent, og det var så godt å kunne sove litt ekstra i dag.
Egentlig så ville jeg bare ligge i sengen i hele dag, men så bestemte jeg & Linn oss for at vi skulle ut i byen for å 
ta litt bilder, spise og kose oss. Linn er ei jente jeg ble kjent med på skolen for under 2 uker siden, og jeg er så utrolig
glad for at jeg møtte hun! Vi er ganske like,men samtidig ulike på mange forskjellige ting. Det er så godt å finne noen som man 
"klikker" med, om dere skjønner hva jeg mener?

Så når jeg og Linn møttes så dro vi på "Sebastian" på Solsiden for å spise Tapas, og herregud så godt det var!
Jeg er sikker på at jeg kunne spist i mange timer til bare fordi det var så utrolig godt.

Det var diverse spansk spekeskinke, biff, scampi + litt til. NAM sier jeg bare!

Etter at vi hadde spist ferdig så gikk vi litt rundt slik at jeg også fikk sett litt av byen, og herregud.. 
Jeg må ÆRLIG INNRØMME en ting.. Jeg er helt "nyforelska", men det er ikke i deg, altså det er ikke i en person.
Trondheim er en så utrolig fin by, og jeg kjente meg så utrolig fri når jeg gikk ute, følte meg nesten litt nyforelska.
Jeg var liksom ikke redd som jeg pleide å være i Oslo. Jeg klarte å senke skuldrene, puste og ikke se meg over skulderen hvert sekund.
Det å flytte fra det "kjente" til det "ukjente" er ganske tøft, og ekstremt vanskelig til tider. Jeg har møtt på forskjellige utfordringer, og det er 
absolutt ikke lett å være "alene" i en helt ny by hvor man egentlig ikke kjenner noen på sin egen alder. 

Linn <3 For ei fantastisk jente! 

Vel.. Jeg vet egentlig ikke hvor mye mer jeg skal si om denne dagen utenom at jeg har storkost meg, og dette må ha vært 
en av mine beste dager så langt her i Trondheim. Koste meg jo som sagt ekstra mye pga jeg var med Linn! Ble mye jente prat, litt sladder,
og planlegging av ting vi ønsker å gjøre sammen så fort det kommer penger inn på kontoen. Hva vi har planlagt kommer ut på bloggen
senere! Så det er bare å vente i spenning. Jeg vet ihvertfall at vi gleder oss ekstremt masse til dette, fordi dette er noe vi begge vil :) 

Håper alle har hatt en fantastisk søndag!

-Michelle- 


 

FØRSTE DAG PÅ EN HELT NY JOBB + NYE UTFORDRINGER! // KLARTE JEG DET ELLER FAILET JEG?

I dag er en dag jeg har både gruet og gledet meg til i de siste dagene nå..
Jeg startet på en helt ny arbeidsplass i dag, og jeg har hatt ekstremt blandet følelser rundt dette!
Jeg hadde jo ikke vært på intervju eller noe lignende, så jeg visste ikke helt hva jobben gikk ut på - annet enn at 
jeg skulle være servitør + bartender. Når jeg kom til jobben, så ble jeg tatt godt imot, men det var så mye å gjøre med engang.
Jeg fikk ingen spesiell opplæring, så jeg måtte bare hoppe ut i det og bare se på hva de andre gjorde egentlig.
Det var et ekstremt stort selskap i kveld, så det var fullt kjør! Nordic choice club var der, så det var hundrevis av mennesker.
Det var mye stemning, latter, stand up show, masse god mat som vi ansatte også fikk tilbud om å spise!

Jeg var så utrolig nervøs for å faile, for å gjøre noe dumt som å snuble eller søle mat, eller gud vet hva..
MEEEN jeg klarte meg! Jeg gjorde faktisk ingen feil ( ikke som ble påpekt ihvertfall )..
Jeg gleder meg allerede til å komme tilbake på jobb, fordi det var en helt fantastisk gjeng å jobbe med!
Det var utrolig godt å komme seg hjem, samtidig som det egentlig fristet å feire siste dagen i fadderuka..
Angrer ikke et sekund på at jeg har kommet meg hjem nå, fordi da fikk jeg blogget litt og slappet av før en ny dag imorgen!

Håper dere har hatt en strålende lørdag, og at dere koser dere masse i helgen!

-Michelle-

MASSE NYE INNTRYKK, FADDERUKA + MER // DET GIKK LANGT OVER FORVENTNINGENE

Som mange av dere har fått med dere, så har jeg nå flyttet til Trondheim!
Jeg må si at jeg er overrasket over hvor bra det faktisk har gått frem til nå.. 
Hadde egentlig ikke noen forventninger til hvor bra dette her skulle gå, tilfelle jeg skulle bli skuffet.
Har blitt kjent med masse nye mennesker, og har hatt det så gøy de dagene jeg har vært her.
Det har alltid vært noe som har skjedd, så jeg har aldri fått tid til å faktisk slappe av - derfor har det ikke vært så mye 
blogg innlegg de siste dagene / de to siste ukene, men det jeg prøver å si er at alt jeg har gjort har gått langt over 
mine forventninger! Trodde virkelig ikke at det skulle gå så bra med engang.
Jeg merker at jeg er ganske tappet for krefter nå, så det skal bli godt med helg fra og med i morgen! 

Den første uken jeg var her i Trondheim så hadde jeg med meg en av mine gode venninner - Johanna! 
Den uken så ble det mye turer ned til byen, litt familie besøk - ogsååå startet fadderuka! 
Fadderuka er jo egentlig for høgskole elever, men så har jeg ei venninne som går på NTNU som inviterte meg med på den første kvelden da 
fadderuka startet i og med at det var 18+ på det stedet de skulle ut på senere denne kvelden!
Så først var vi på en vorspiel hvor jeg møtte masse hyggelige mennesker, og etter det så dro vi til et sted som
heter "Student samfundet". Det var så utrolig mange mennesker der. Var snakk om at det var mellom 2000-3000 mennesker der den kvelden!
Prøvde å dra hjem litt tidligere enn det stengte, i og med at jeg hadde første skole dag bare noen timer etter jeg dro hjem fra utestedet.
Fikk vel 4 timer søvn natt til første skole dag, men det var virkelig verdt det.

Johanna <3

Jeg har også fått sett igjen ei venninne som jeg ikke hadde sett på lenge, og det var utrolig koselig!
Mange av dere har både hørt om hun og sett bilde av hun på bloggen her før, hvor jeg da skrev at jeg ikke hadde sett hun på 8år!
Heldigvis bor vi i samme by nå, og kommer til å møtes enda mer!
Vel.. Vi spiste middag hjemme hos meg før vi bestemte oss for å dra på dansing. Det var så utrolig gøy, fordi jeg ikke har danset
på over 1 år nå!  Men fy.. Jeg er så støl nå! Haha

Flotte siren <3

-Kommer til å oppdatere bloggen daglig fremover, så bare følg med :)

-Michelle- 

Michelle Bye

Michelle Bye

19, Trondheim

Jeg er en jente på 19 år, og jeg blogger om mine hverdager og om mote. Hvis du har noen spørsmål, eller ønsker å sponse meg- så kontakt meg på : mbyeblogg@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
Design laget av Silje Lien Design