hits
Hår og skjønnhet
Shy to buy
Sabrina studios
Boudpic
Weightworld

KRETA 2018 - BILDEDRYSS / BESTILTE BIFF OG FIKK SVINE KOTLETT / EN SVIPP TUR TIL MALDIVENE + MER!

Hei alle fine mennesker der ute! 
Som mange av dere fikk med dere på instagram og snapchat, så dro jeg til Kreta for ikke så lenge siden. 
Det var omtrent INGEN som visste at jeg skulle reise helt frem til dagen før jeg dro. 
Skal si at det var veldig vanskelig å holde det hemmelig, når jeg hadde gledet meg så mye som jeg gjorde. 
Jeg og han jeg dro med hadde bestilt tur til Chania kysten, og det var helt MAGISK der! Var utrolig fint, så det anbefales på det sterkeste!
Eneste som var litt kjipt var at vi bare hadde bestilt en uke, og at fly tidene var litt kjipe.. Vi dro sent torsdag kveld og var fremme natt til 
fredag, og torsdagen tilbake så gikk det tidlig på morgenen. Uansett, det var en veldig fin uke!

Da var vi endelig på vei til KRETA!

Første dagen i Chania så lagde jeg frokost til oss på hotellet, og det som var så sinnsykt deilig var at vi hadde balkong!
Etter det så la vi oss ved bassenget og tok par gode drinker og bare slappet helt av. 


Etter vi hadde liggi ved bassenget i noen timer så snakket vi en del om at vi kanskje burde ta oss turen ned til sentrum for å ta en titt.
Jeg ler nesten når jeg skriver det her, men det var latterlig mange gode restauranter nede i byen, og hva tror dere skjedde?
Det var en restaurant blant alle disse restaurantene hvor det ikke var noen gjester, og han som sto i døra så utrolig nedfor ut..
Så han stoppet jo oss, og begynte å snakke med oss.. Både jeg og han jeg var med fikk litt sånn "dårlig samvittighet",
så vi bestemte oss for  gi dette stedet en sjanse.. Altså jeg bestilte biff, og jeg fikk servert svine kotlett?
Det henger ikke sammen i det hele tatt, og han sa også at vi skulle få rabatt, men det fikk vi ikke.. Vi skulle få 2 drinker
gratis fra huset + vin osv, men vi betalte jo for dette også! Vi betalte det dobbelte av hva alt sammen kostet. 
Vi var så irritert fra før, at vi bare la fra oss pengene og gikk derifra.. 
Heldigvis så fant vi oss en veldig god bar som ikke var så langt unna, og der lagde de virkelig verdens beste drinker. og itilegg
Så hadde de verdens beste utsikt. Det var helt inntil havna, og det var sofaer - skikkelig god atmosfære og god service!

Husker dessverre ikke hva baren het, men den ligger helt inntil havna, og det endte opp med at det ble til vårt standard sted 
etter restaurant besøk. Vi dro alltid hit for å ta oss et par drinker og bare kose oss! Også fikk vi altid gratis shots, haha uff.

På lørdagen så dro vi til stranda som lå rett nedfor oss, eneste som var litt kjipt var at det var helt ekstremt med bølger = rødt flagg..
Men vi fikk ihvertfall avkjølt oss uansett, og tanet litt. Utover dagen så reiste vi til et sted som het Agia Marina som lå utenfor 
chania. Her spiste vi på en god restaurant som lå bare noen meter fra sjøen, så etter middagen så tok vi oss en spasertur ned dit.
Følgende etter det så dro vi såklart tilbake til Chania igjen, først var vi på FISH spa også dro vi såklart tilbake til den baren igjen!



På søndagen så ble en viss person veldig gira på å se sitt favoritt fotball laget sitt spille kamp, så da dro vi ned til byen for å se på 
kamp imens vi koste oss med kongereker. ALTSÅ WOW. Det også, var rett og slett magisk. Sjømaten der var jo helt ekstrem.

Etter dette så hadde jeg i skjul tatt å bestilt gokart til oss, så da dro vi å kjørte gokart. 
Vi fikk hele banen for oss selv, så det var ekstra stas! Det kriblet i magen, og vi kjørte litt i hverandre for å terge hverandre.
Haha vi lo godt! Etterfylt av dette så var vi litt barn og spilte shuffle board og litt sånn spill man pleide å spille i barndommen.
Alltid gøy! 


Etter vi hadde kjørt gokart så dro vi ned til havna for å spise sjømat, altså.. Vi visste ikke helt hva vi skulle bestille, så vi 
bestilte 4 HOVED RETTER.. Servitøren sto der med hakeslep og sa følgende:
"Er dere sikre på at dere skal bestille 4 hovedretter? Det er jo ment for 4 personer, men dere er jo to personer.."
Vi sa bare "jada, dette skal vi klare!" 

så da bestilte vi fisk, frityrstekt blekksprut, kongereker, blåskjell og en flaske hvit vin!
Vi satt vel her i par timer å spiste, det var veldig koselig! Dette var vel også en av de dagene vi bestemte oss for å reise til 
hotellet å kose oss istedetfor å gå ut. Så da satt vi på balkongen å spilte kort, slappet av og bare snakket.
På Mandagen så dro vi til stranda igjen, det var fremdeles litt bølger, men ikke like mye heldigvis!
Hahah, tror dere ikke han var litt sleip å gikk å kjøpte jàgershots til meg og han? Kjente det snurret litt i hodet på stranda, haha!
Måtte jo såklart ta noen kalde breezer også. Vi elsket virkelig denne stranda!



På tirsdag så dro vi til MALDIVENE! Eller.. Ikke maldivene, men det blir kalt Maldivene beach /Elafonisi beach, 
så på tirsdag da ble vi hentet kl 08.30 med bussen, og bussturen tok vel omtrent 2 timer en vei. 
På veien så stoppet vi opp for å spise litt "frokost", også var det et relativt høyt fjell hvor det var rundt 250 trappe trinn
en vei som man kunne gå opp, og det gjorde vi jo, fordi vi ville jo gjerne se mest mulig! Her var det en liten "utendørs kirke"
eller hva jeg skal kalle det. Det var en veldig spesiell opplevelse! Noe annet vi ikke visste var at denne tirsdagen var en av de 
største dagene i Hellas fordi det var gresk høytid. Så da drev de å feiret med familie og venner overalt i Hellas.




Rosa sand? Altså.. fra nå av er det ingen strender som kan måle seg med denne! Dette er kåret til 1 av de 10 fineste og vakreste strendene
i hele verden. 



Hele tirsdagen vår gikk vel egentlig på å være her, og på kvelden etter vi hadde kommet tilbake så dusjet vi og kastet oss inn i 
taxien for å reise ned til byen. Da var det pedikyr imens han satt å så på, haha stakkars gutt! 
Også spiste vi utrolig god biff for engangsskyld på en veldig god restaurant etter dette!

På onsdag kveld var vår siste kveld her før vi skulle stå opp tidlig for å ta flyet hjem dagen etter! 
På onsdager på det hotellet vi var på så hadde de noe som het gresk aften, så vi følte nesten at dette måtte vi teste ut.
Det var da masse grill mat som forresten var utrolig godt for å poengtere det! Det var helt fullt av mennesker, og det var utrolig hyggelig!
Vi ble plassert med et annet norskt par som var rundt alderen vår, så det var gøy å bli kjent med noen også! Denne kvelden 
ble det en hel haug med alkohol, merker at vi ikke skulle ha drukket så mye noen av oss, men men! er man på ferie, så er man på ferie.
Det ble mye dansing, først var det jentene også var det guttas tur til å imponere. Jeg må personlig si at jeg ble utrolig imponert!
Deretter var det litt par dans, live musikk og mye latter! Var en kjempe morsom kveld alt i alt, og jeg storkoste meg masse!
Jeg må bare si at jeg var altfor opptatt med å ha det gøy at jeg glemte å ta bilder av dette! 

Uansett, takk for turen til kreta til den beste reisepartneren og alle de nye minnene våres sammen! 

-Michelle-
Instagram: michelle_bye
snapchat: missbye16

DET Å VERDSETTE HVERANDRE OG SLUTTE Å TA HVERANDRE FORGITT!

Hei dere, nå begynner det å bli en liten stund siden sist! 
Som sikkert mange av dere har skjønt så har det vært mye som har foregått for tiden, og jeg har faktisk 
ikke hatt tiden til å være på pc'n før nå. Haha har faktisk ikke overført bildene fra mobilen og over til pc'n engang.
Uansett.. Jeg tenkte å gi mange av dere der ute en liten "tankevekker". Det å sette pris på hverandre er et så utrolig viktig tema!
Det er så mange der ute som tar folk forgitt, det er så mange som FORVENTER ting - og jeg vet at det er noe egentlig ALLE 
der ute gjør når det gjelder enkelte personer i noens liv. Man tar liksom hverandre litt forgitt for tiden føler jeg.. 

Jeg vet ikke om det bare er meg som tenker det slik? Se for deg at den personen du har hatt rundt deg hele tiden plutselig
vender ryggen til deg? Tenk om den personen plutselig gir "slipp", eller ikke støtter deg plutselig?
Eller hva om den personen plutselig dør? Klarer du å se for deg hvordan det blir for deg da? Når jeg tenker på det, så blir jeg
rett og slett skremt! Fordi tingen er at man vet ALDRI hva morgendagen faktisk bringer! Derfor er det så viktig at man slutter å ta
hverandre forgitt, slutt å tenk at dersom du krangler med noen så kommer de alltid tilbake fordi de "vanligvis"pleier å gjøre det. Hva hvis personen ikke kommer tilbake en dag? Har du egentlig husket å takke de rundt deg som har gjort så mye for deg, som har 
støttet deg hele tiden? Har du husket å takke de som er grunnen til ditt smil hver dag? Har du egentlig tenkt på det i det hele tatt? 

Jeg vet ihvertfall at jeg selv personlig må lære meg å bli mer takknemlig for de personene jeg har rundt meg, og verdsette de mer!
Det som er så skummelt med det hele er at det blir en "vane" å ha de samme personene rundt seg at det er da man starter 
å ta folk forgitt, man stopper å bekymre seg over "hva hvis det aldri blir noe imorgen". Derfor syntes jeg at dette er en skikkelig
tankevekker! Jeg setter pris på hver enkelt av de som er der i livet mitt, og jeg setter pris på DEG fordi du som leser
min blogg er motivasjonen til at jeg blogger. Det er så mange av dere som klikker inn på bloggen min hver eneste dag selvom 
jeg ikke blogger hver dag, slik som jeg gjorde før da jeg virkelig var i "gamet" og on top. Jeg lover at jeg skal komme tilbake like sterk 
som jeg var den gangen! 

Håper mange av dere nå tar å forteller de rundt deg at du er takknemlig og at du er glad i de! 

-Michelle-
Instagram: michelle_bye
 

HVA ER NYTT SIDEN SIST? TRENING, PRAHA, 20 ÅR, SKREVET KONTRAKT MED NY SPONSOR?

Hei alle sammen! 
Som mange av dere sikkert har merket så har jeg tatt en litt "lang" pause fra bloggen, og det er nemlig pga at jeg 
helt enkelt og greit har hatt hjerneteppe. Jeg har ikke lyst til å blogge bare for å blogge, men jeg har lyst til å blogge for at
dere lesere skal finne noe av det jeg skriver i det minste litt interessant. 

Så hva er egentlig nytt siden sist? Jeg har ihvertfall begynt å trene! Ikke at det er noen hemmelighet lenger :) 
For en liten stund tilbake så var det en veldig god venn som klarte å overtale meg til å bli med på trening igjen. Må ærlig innrømme å si at jeg
har vært ekstremt lat de siste årene, så nå var det faktisk deilig å komme tilbake på treningssenteret og ikke minst ha en veldig god treningspartner.
Jeg har også rukket å bli TJUE ÅR imens jeg har hatt en pause fra bloggen - det vil komme et eget innlegg om denne kvelden! 
Men det jeg gleder meg mest av alt til å dele med dere er at jeg nylig var i Praha med noen venner av meg, og jeg storkoste meg så utrolig mye!
Spesielt de siste dagene vi hadde der nede var helt magisk. Da tok jeg og ei venninne å sjekket inn på et fint hotell, dro på båttur, var på 
masse gode restauranter! Så et eget innlegg om Praha vil også komme fortløpende nå!

En liten hemmelighet jeg må røpe nå er at i dag tidlig så signerte jeg en ny kontrakt med en bedrift som jeg skal starte å samarbeide med.
Jeg kan ikke helt røpe hvem det er enda, men jeg gleder meg masse til å fortelle dere hvem det er! Er sikker på at det er ganske mange av 
dere som kommer til å bli glade for dette, da dette også er noe jeg vil "gi/dele" med mine lesere :) så stay tuned!

-Michelle-
Instagram: michelle_bye

MIN 1 MAI FEIRING

Hei og god lørdagskveld til dere alle! 
Nå kommer endelig mitt 1 mai innlegg som jeg hadde lovet dere skulle komme.
Det hele startet jo egentlig den 30 april, jeg var på trening med Hassan også skulle vi egentlig bare ta en rolig kveld.
Jeg skulle til ei venninne som heter Veronika, men hun jobbet til kl 23.. Plutselig etter trening så bestemte jeg og Hassan oss
for at vi rett og slett skulle drikke. Haha, litt komisk ettersom at vi nettopp hadde trent? Vi kjøpte oss en del drikke, og dro hjem
for å "vorse" litt. Etter en liten stund så kom ei som heter Mariel og da tok vi en uber ned til jobben til Veronika.
Der ble det også noe vin før vi dro videre.. For å si det sånn så var det jo tross alt natt til den 1, og det vil også si at det var
ekstremt mange folk som var ute! Vi fant virkelig ikke frem til det utestedet vi skulle på, så vi endte opp med å ta en taxi som bare 
villedet oss frem og tilbake, kun for å tjene ekstra cash såklart. Skikkelig sleip taxi sjåfør..
Vi kom oss jo på byen til slutt, og det var utrolig gøy. Litt for mye drikke for ganske mange av oss, men masse nye minner ble skapt :)
Dagen etterpå så var vi ganske reduserte, spesielt jeg og Veronika.. Vi hadde så utrolig lyst på ​dominos, så hvorfor ikke? 
Vi dro ned til dominos og bestilte en pizza hver, og bare chillet frem til Veronika måtte på jobb! Stakkars..

Etter at Veronika dro på jobb så møtte jeg Silje og Hassan igjen.. Vi dro på åpningen av et tattoo studio, og det var utrolig gøy!
Etter dette så dro vi opp til jobben til Veronika for å spise litt digg middag før turen gikk videre for meg og silje for å ha en 
liten photoshoot som var utrolig gøy!

Jeg har ikke vært med Silje på evigheter føles det ut som. Før var vi sammen hver dag, 
(dere husker sikkert at vi jobbet i utlandet sammen også), men etter at jeg flyttet til Trondheim så ble kontakten litt borte og sånt skjer.
Heldigvis har vi funnet veien tilbake til hverandre nå og det er jeg utrolig glad for! For jeg merker selv på mitt humør hvor godt det er å ha 
henne rundt meg.<3

<3

Mer en søster enn en venn.

(Alle bilder er tatt av Hassan)

(Bilde tatt av Silje)
Etterhvert så satt vi oss på Ryes for å ta en milkshake og bare skravle i noen timer, så det var en utrolig fin natt til 1 mai
feiring og samtidig en fin avslutning på selve 1 mai.<3

Håper dere også hadde en minst like fin 1 mai feiring som det jeg hadde.

-Michelle-
Insta: michelle_bye

DATE NIGHT

God kveld kjære søte lesere! <3 
Altså wow, er vi faktisk i Mai nå? Dette året har gått så utrolig fort.. Jeg følte at det nettopp var Januar liksom..
Min natt til 1 mai feiring var så utrolig gøy, så det kommer et eget innlegg om det imorgen! Bare gled dere. 
I dag så har jeg egentlig ikke gjort så veldig stort annet enn å være på jobb og trening (jeg har faktisk begynt å trene!) 
Begynte med det for en uke siden, så det var godt å komme i gang (med hjelp av en god kompis).. Haha..
Uansett.. I de siste dagene så har jeg sovet over hos ei venninne som heter Veronika og vi har vel egentlig bare hatt det veldig koselig.
Når jeg kom hjem fra trening idag så hadde jeg så utrolig lyst til å gå ut en tur bare, så da dro vi på en "bar" rett nedi gata her som hun bor. 
Der satt vi å skravlet litt bare og koste oss.. <3 En liten "date-night" med sine venninner må man ha iblant, er dere ikke enig?

Når vi gikk fra baren så møtte vi plutselig på så utrolig mange hunder, og mange av dere vet hvor svak jeg er for hunder!
Og de fleste vi møtte på var bare valper - altså herregud så nydelige de var!

Vel.. Noen ganger så trenger man liksom å bare som sagt være med sine venninner, ta en liten prat, gå en liten tur..
Det hjelper på så utrolig mye! Så ikveld så storkoste jeg med Veronika, og nå så skal vi bare slappe av før vi finner senga!

Håper dere har hatt en fin dag og kveld :)

-Michelle-
Instagram: michelle_bye

HVA ER DEFINiSJONEN PÅ GODE VENNER EGENTLIG? ER DU EN GOD VENN?

Noe jeg har tenkt på lenge den siste perioden er "Hva er definisjonen på gode venner?" 
Hvem er egentlig de gode vennene der ute? Er det de som sier at de stiller opp for deg, men snur ryggen til når du trenger det mest?
Er det de som sier "La oss møtes snart, det er lenge siden sist", men så blir du ikke engang invitert på festene som
du ser han/hun er på til enhver tid? Gode venner, er det de som faktisk sier de stiller opp og som viser at de klarer å stille opp?

Gjennom tiden så har jeg hatt utrolig mange venner, mange av de har vært FALSKE tvers gjennom, mange av de har jeg hatt i 
en kort periode, andre jeg har jeg hatt i over lenger tid.. Men 90% av de er de som sa de skulle stille opp, men som snudde ryggen til 
når jeg virkelig trengte de. JEG var bra nok når de trengte meg, men når jeg trengte de så passet det aldri. 
Så.. Gode venner? Det er de som drar deg opp når du er langt nede, gode venner er de som stiller opp for deg når du trenger det,
gode venner er de som har tiden til å lytte på deg uten å avbryte, det er de som har troen på deg når du selv tviler.

Det er de som stoler på dine drømmer, som backer deg, som ikke er redd for å stå frem når andre snakker dritt om deg.
Det er de du kan skape gode minner med å se tilbake på med et smil og ikke med tårer. 
Definisjonen på gode venner er forskjell fra person til person, men for meg og i mine øyne så er gode venner de som velger deg- akkurat
like mye som du velger dem.
Dere står på lik linje. Dere krangler, men dere klarer også å fikse opp i det. 
Ting tar tid, men vennskap skal kunne klare å være såpass sterkt om man virkelig er ekte venner. 
Noen ganger så må man gå gjennom et h*lvete, men det gjør vennskapet mye sterkere på sikt. Dere takler mer sammen, og dere
blir kjent med hverandre på forskjellige måter. 

Sitter du kanskje med en klump i magen nå som du leser dette innlegget? Gjenkjenner du deg selv i noe av det jeg skriver her?
Er du kanskje en av de som sier til noen av dine venner at det er på tide å møtes, at du skal stille opp osv, men egentlig så har du 
ingen anelse om hvordan den personen har det.. Hvorfor? Fordi du spør ikke, du møter ikke personen.. Er du kanskje den som 
alltid blir invitert på festene til han/hun, men når du selv skal på fest så inviterer du ikke den personen på festene? Eller på kino?
Eller om det bare er for å ta en kaffe? Det er utrolig viktig å se sine venner, det er viktig å se hvem som stiller opp.
Dine venner definerer også hvem du er den dag i dag. Så når man velger venner så bør man også være forsiktig på hvem man velger.
Fordi.. Den du stoler på, stoler også på noen andre. Mitt beste tips er å ta tiden til hjelp, fordi slektninger og familie er noen som alltid
vil være der. Venner er de som kommer og går, og de vennene du skal ha er noen du selv må finne. 

 

-Michelle-
Instagram: michelle_bye
 

JEG HOPPET UTI SJØEN MED EN VILLT FREMMED PERSON! (SE VIDEOEN)

Hei alle sammen, og beklager for ekstremt lite blogging den siste perioden.
Det har vært mye som har trengt å komme på plass rundt meg, og mye jeg har måtte ordne. 
Nå fremover så blir det blogging for fullt igjen, og jeg har utrolig mye spennende å dele med dere. 
I det siste så har jeg vært å reist litt rundt i Norge, besøkt litt venner, famile og bare hatt det veldig koselig!
Jeg jobber også ekstremt mye for tiden, så det er veldig liten tid til overs til noe annet, men sånn er det bare. 
For en uke siden så var jeg på en båttur med bestekompisen min, og vi hadde det så utrolig gøy! 

Jeg møtte plutselig på noen jeg ikke hadde sett på flere år når vi skulle gå på butikken for å handle bare, så det var jo 
bare helt tilfedlig! I en helt annen by, og når jeg liksom er på båttur.. ? Haha.
For å si det sånn så ble det aldri noe handle tur på butikken, for vi ble stående å prate ekstremt lenge.
Gøy var det ihvertfall! Utover dagen så tullet jeg veldig med at jeg skulle ta meg et bad, men til slutt så la jeg fra meg den tanken da det var
ekstremt kaldt i vannet. Etter noen timer så ropte mamma fra båten at det var utdrikningslag på brygga og at det var noen som skulle hoppe uti.
Så da hadde jeg såklart veldig lyst til å se, men ikke bare så jeg på.. Jeg hoppet uti sjøen med han! 
Det var selvfølgelig en sånn "knute" eller hva jeg skal kalle det, som de i utdrikningslaget hadde bedt han om å gjøre..
Da tok jeg såklart å "støttet" han på det, og hoppet uti sjøen med han. Jeg må ærlig innrømme og si at det var ISKALDT! 
Alt i alt så var helgen ekstremt bra, og vi prøvde derfor å filme noen video snutter for å sette det sammen til en "film" som jeg 
kunne vise til dere lesere. <3 

TRYKK HER FOR Å SE VIDEOEN FRA BÅTTUR HELGEN + ÅRETS FØRSTE BAD

-Michelle-

SOSIALE MEDIER ØDELEGGER BÅDE VENNSKAP OG FORHOLD..

Hei dere, og god lørdags kveld! 
For noen dager tilbake så spurte jeg mormoren min om det er noe spesielt hun savner, og da var svaret 
hennes :" Jeg savner at barn, ungdom og voksne folk generelt tilbringer mer tid sammen, enn det man tilbringer på sosiale medier." 
Da fikk hun meg til å tenkte skikkelig.. Hver morgen før jeg begynte å sove mer i Oslo, så sitter jeg jo på 
toget i en time. Den timen pleier jeg bare å ta headsett på øra, og bare følger med ut av vinduet egentlig.

Etter den samtalen til meg og mormor så begynte jeg å se mer rundt meg.. Hva er det jeg egentlig ser? 
Jeg ser at 90% av personene på toget sitter oppslukt i mobilen sin, og at man ikke snakker med de rundt seg. 
Når jeg ser det rundt meg så syntes jeg det egentlig bare er litt trist, fordi det er jo sant... Vi som lever NÅ, 
har blitt helt opphengt i sosiale medier.. Er det noe jeg virkelig HATER så er det hvis jeg prøver å fortelle vennene mine 
noe, også hører de ikke på hva jeg sier.. Og hvorfor det? Jo, nemlig fordi de også sitter med mobilen i hånda.. 

Hva er vitsen med å holde en samtale med noen, om den personen likevel sitter på mobilen..?
Sosiale medier ødelegger så mye av det sosiale livet som man pleide å ha før for mange år siden, og det blir stadig "verre".
Jeg ser ofte at barn sitter med både iphone og ipad i hånda på bussen som sitter der å spiller, snapper eller hva det nå enn de gjør.
Når jeg var 10 år så husker jeg at jeg fikk min første telefon - nemlig for å kunne ringe til familien.
Det var da altså en gammel "knappe" telefon. Nå så ser jeg folk løper rundt med de nyeste iphone telefonene som har kommet ut osv..
Syntes det bare er litt trist at det er slik det har blitt.
Kan man ikke legge telefonen litt vekk når man er med familie og venner? Være sosial? Hvis den telefon skjermen er viktigere, så hvorfor 
skal man gidde å gå ut for å være med folk om man likevel skal bruke over 50% av tiden på å snakke med andre på telefonen? 
Sosiale medier ødelegger vennskap, familie bånd og forhold, og det er ikke noe å benekte.
Mange som feks har et forhold, så er det ikke ofte man ser at mobilen blir lagt vekk når man legger seg..
Det siste man gjør før man sovner er å sjekke mobilen sin, sjekke sosiale medier, snakke litt med folk.. Det første man gjør når man
står opp er samme rutine.. Hva med å heller tilbringe tiden før man legger seg og når man står opp, med de man faktisk bryr seg om?
Fortell hva du føler, si god natt, gi en god klem eller et kyss. Altså, skal det være så vanskelig? Skal det være så vanskelig å vise at man er "tilstede"?
Ikke glem å se hverandre, snakk med hverandre og vær der for hverandre.

-Michelle-
Instagram: michelle_bye

ER DET EN "SKAM" Å PRØVE UT NOE NYTT? ELLER DET Å FAILE? ..

Nå skal jeg ta opp et tema som vekker stor interesse hos meg, og det er at det å prøve ut noe "nytt" er ofte 
noe andre mennesker ikke tør å våge. Det er "skummelt" å prøve noe nytt. Fordi man vet ikke hva man får ut av det.
Man kjenner kun til det man er god til fra før fordi man har holdt på med det / jobbet med det i noen mnd, år osv.
Man tør ikke å gi slipp, fordi man vet ikke om man egentlig er god til noe annet. Åssen kan man egentlig vite det om man 
bare ikke gir det en sjanse? Har du noen gang fått en mulighet også har du takket nei, men så har du angret etterpå?
Du satt lenge å tenkte på "hva hadde skjedd om jeg sa ja?" Jeg har åpnet meg såpass mye nå, at jeg sier JA til de fleste 
muligheter som dukker opp foran meg. Jeg taper ikke noe på det ved å si ja, så hvorfor skal det være en så stor 
"skam" å bare prøve noe nytt, selv når man ikke har noen tidligere erfaringer innenfor det området? 
Eller kanskje det er bare det å utfordre seg selv ved å flytte, starte på ny jobb, skole, det å hoppe i fallskjerm?

Jeg har opplevd så utrolig store ting det siste halvåret, og jeg blir helt gal av å ikke kunne dele det med dere
før nærmere sommeren.. Det er så stort at det ikke kan beskrives med ord for øyeblikket.
Jeg fikk høre hele tiden av de rundt meg at jeg burde bare holde meg til det jeg er flink til, og at de ikke vil jeg skal 
bli skuffet/såret om jeg ikke klarer dette her.. Hvordan kan jeg vite at jeg ikke klarer dette om jeg ikke prøver?
Der har man egentlig svaret i den setningen.. Man vet aldri om man er god til noe annet, før man bare gir det en sjanse.
Så en liten påminnelse til ALLE der ute; Det er INGEN SKAM i å prøve noe nytt, det er INGEN SKAM i å faile om du 
prøver noe nytt. Det betyr ikke at du skal gi opp, fordi du lærer av å faile. Alle har vært der, og alle kommer til å være der.
Alle har i livet opplevd "Jeg orker ikke dette lenger, jeg gidder ikke dette lenger, jeg gir opp", og da har de
bestemt seg for å gi opp. Ca 90% gir opp, og prøver noe nytt.. Så har vi de siste 10% som failer, men som likevel 
bestemmer seg for å FORTSETTE! Det er de som våger. Så vær med meg, ta sjansen og grip den! 

-Michelle-
Instagram: michelle_bye
Snapchat: missbye16

 

JEG FØLTE MEG IKKE HJEMME

Hei alle sammen, og beklager for ekstremt lite "updates" her på bloggen den siste perioden. 
Jeg skal ikke sitte her og fortelle dere at jeg ALDRI har hatt tid til å blogge, men er mange brikker som måtte
falle på plass først! Feks de to siste ukene her så har jeg faktisk ikke hatt pc, fordi jeg som er så glemsk hadde klart
å glemme den igjen et sted, så jeg hentet den for par dager siden. Det var så godt! Haha.

Vel.. Det var ikke det dette innlegget skulle handle om.. Jeg vet ikke om dere har fått det med dere på snapchat, 
"brukernavn: missbye16", men jeg har flyttet fra Trondheim. Det var mange spekulasjoner rundt dette, jeg tenkte 
gjennom det i nesten en måned før jeg gjennomførte det. Jeg var veldig skeptisk, fordi dere husker vel hvor 
glad jeg var de første ukene jeg bodde der? Det var jo som en DRØM! Alt gikk liksom så bra, karakterene var på topp, 
ny jobb, nye venner, ting som skjedde hele tiden.. Så kom den tøffe perioden, det gikk mot mørkere tider, og det er ingenting
å legge skjul på at det er også på de mørke tidene at jeg har opplevd "dritt" tidligere i livet. Det kom en periode hvor jeg 
bare mistet alt av motivasjonen min til skole, jeg klarte ikke å stå opp lenger. Samtidig så følte jeg meg ikke hjemme lenger.
Så da dro jeg for å besøke storesøsteren min en lang helg for å komme meg litt bort fra selve byen.. 
Fikk noen dager på å tenke på før jeg tok valget.. Jeg bestemte meg for at det er ikke her jeg hører hjemme.

Altså misforstå meg rett holdt jeg på å si, men Trondheim var veldig bra! Jeg ble kjent med masse flotte mennesker, 
og jeg hadde det veldig bra der.. Spørsmålet er "skal man ikke følge hjertet sitt, drømmen sin og magefølelsen?"
Det var kanskje Trondheim som fikk meg til å åpne øyene mine på hva jeg virkelig vil her i livet, og det er jo såklart
å bo i Oslo! Det å bo her rundt alle mine venner, familie, være tilstede når det er store ting som skjer i vennekretsen eller i familien. 
Jeg vil kunne delta på vennekvelder, bursdager, konserter og få muligheten til å tilbringe tiden min med de jeg er mest glad i. 
Det finnes da fly som man kan benytte seg av for å reise til Trondheim på besøk, så det kommer jeg selvfølgelig til å gjøre.
Nå er jeg endelig HJEMME og det er så godt! Jeg fikk meg jobb på underkantet en uke etter jeg flyttet hjem, og har jobbet der nå i 
en måned allerede. Masse flotte kollegaer, og samtidig så jobber min bestekompis Michael der med meg. Hva er vel bedre enn det?
Etter jeg startet i denne jobben så møtte jeg så mange fantastiske mennesker, som jeg også har fått muligheten til 
å tilbringe tid med utenom jobben også. Det var et godt valg å flytte hjem igjen. Da vet dere ihvertfall hvorfor jeg har vært
fraværende fra bloggen, fordi flyttekaoset måtte komme på plass, jeg måtte tilvenne meg den nye jobben og jeg måtte
tilbringe tid med venner og familie.. Nå er jeg tilbake, og jeg gleder meg kjempe masse til å dele mye spennende med dere fremover! 

-Michelle-
Instagram: michelle_bye
Snapchat: missbye16

NÅ AVSLØRER JEG DET... JEG HAR ENDRET UTSEENDE PÅ RUMPA MI OG ANSIKTET! ( JEG VISER VIDEO AV BEHANDLINGENE MINE )

//Sponset innlegg
(Videoen finner dere nederst i innlegget)

Hei dere.
Nå begynner det å bli en liten stund siden, og jeg har jo lovet dere en del 2 av mitt 2017, men det er ikke det dette innlegget skal handle om.
Så 2017 innlegget vil komme senere denne helgen.


Her om dagen så fikk jeg en rekke meldinger og spørsmål på hva jeg egentlig holdt på med når jeg la ut både Mystory på snapchat og
på Instagram. Hva var det jeg egentlig gjorde? Og åssen behandlinger utførte jeg? Jeg kan vel starte med å si det slik at når jeg kom til
Eximia på St.hanshaugen så var jeg selv veldig skeptisk, og visste ikke helthva jeg gikk til, men jeg stolte på at
dette var noe bra og at det faktisk var noe jeg selv ønsket å teste.. Spesielt etter at jeg hadde sett "før og etter" bilder
på andre personer som hadde vært der!

Mange ville her ha sagt "Jeg la meg under kniven", men jeg la meg rett og slett bare flat på en seng hvor det var 
maskiner som tok seg av jobben. Her var det ikke noen inngrep med noen kniver i det hele tatt, for ellers hadde jeg ALDRI gjort det!
Jeg spurte på forhånd om det kom til å gjøre vondt, men det sa de at det ikke ville gjøre.. Jeg kunne liksom ikke helt forstå det?
Man klarer å endre så mye på utseende til en person, men uten at det skal gjøre vondt i det hele tatt? Åssen er det mulig?
MEN JODA, det er mulig! Jeg var der, og jeg holdt på å sovne flere ganger under behandlingen fordi det var så utrolig behagelig.
Jeg koste meg så utrolig mye, og det er så koselige mennesker som jobber der! Så alt var helt enkelt og greit PERFEKT. 

Jeg kom dit med en haug av urenheter i ansiktet, følte jeg hadde fått litt bollekinn nesten, følte at jeg så trøtt ut, kviser og at 
jeg hadde en utrolig tørr hud fordi det er noe jeg sliter VELDIG med på vinteren!
Etter ca 25-30 minutter med behandling så følte jeg meg nesten som en NY person. Huden min var så glatt, det var 
faktisk par kviser som hadde blitt helt BORTE. Følte at ansiktet mitt så bedre ut, det ble liksom formet på en måte.
Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare følelsen, men det var fantastisk! 

Etter denne behandlingen så fikk jeg par behandlinger til.. Den ene var drenasje på legger og lår! Dette er utrolig
bra for folk med vann i beina, samtidig folk med tunge bein eller idrettsutøvere i forhold til raskere restitusjon og økt
oksygenopptaket i blodet. Den andre behandlingen var rett og slett det å forme rumpa mi.
Dette kalte de for rumpeløft, og det kan forklares med: "squatting uten å måtte squatte".  Altså etter at hun gjorde ferdig den ene siden
av beina og rumpa, så spurte hun den personen jeg hadde med som filmet, om denne personen så forskjell..
Altså når jeg hørte denne personen sa "wow", så tenkte jeg bare ånei.. Men det var et positivt "WOW".
Altså rumpa mi hadde blitt større, det var sinnsykt stor forskjell.. Etter behandlingen var ferdig så ble jeg påsmørt en krem, 
og jeg lover dere med hånden på hjertet at dette er det beste jeg har gjort. Det var så godt!
HAHA, altså når jeg gikk ut av salongen der, så gikk jeg nesten rundt å kjente på rumpa mi. HAHAHA! 
Altså det er nok ikke slik at dere kan se det på meg sånn riktig enda, men under behandlingen så fikk man se 
stor forkjell med engang, spesielt på rumpa når jeg lå der uten bukse på. Viktigste er at jeg selv kjenner forandringen, 
og at jeg kommer til å fortsette å gå dit helt klart for å fortsette med behandlingene slik at dere får se "før & etter" bilder dere også.
Jeg kjente det når jeg satt meg ned, jeg kjente at den var blitt større og mye fastere. Tenk at man kan gjøre noe slik uten å måtte
gjøre inngrep og KASTE BORTE MANGE TUSEN LAPPER?! 

(Men ikke tro at jeg oppfordrer dere til å gjøre noe slik, og at dette liksom er løsningen, men dette er det som funket for meg.
Dette er hva jeg gjorde, da jeg ikke vil legge meg under kniven, og dette var min alternative løsning som var enda bedre for 
MIN egen del. Så jeg oppfordrer ingen av dere til å utføre noe før dere har tenkt dere grundig gjennom dersom 
dere skal ta noen konklusjoner i å utføre inngrep på noen som helst måte.) 

Nå legger jeg ved en video som dere kan se, slik at dere får et innblikk i hvordan behandlingene delvis fungerer!
Dere kan finne videoen ved å trykke HER! Gjerne abonner på kanalen min og lik videoen + dele den :)

Dere kan finne Eximia St.hanshaugen ved å trykke HER!
Du kan også finne de på facebook ved å trykke HER :)​

De har ekstremt MANGE behandlinger, alt ifra et ansiktsløft, fettreduksjon, hudoppstramming, muskelsmerter,
plager med MS, ME, lymfeødem ++++ MYE MER. Altså jeg kunne sittet her i flere timer og skrevet
om deres behandlinger, men jeg anbefaler deg å bare ta turen innom for en uforpliktet prat i det minste.

-Michelle-
Instagram: michelle_bye
Snapchat: missbye16

 

 

MITT 2017 I BILDER! (TW; NOEN STERKE BILDER) DEL 1

Siden mange har sendt meg en rekke snapper om at dere ønsker et 
"mitt 2017" innlegg, så tenkte jeg å gjøre det nå.. <3

Jeg startet året mitt med å reise til Bergen med noen fantastiske mennesker og bodde på Magic hotell, og vi 
hadde faktisk hotellet for oss selv. Det var gankse så "magisk" haha. Det var mye morro og jeg lagde 
også en video av mitt Bergen opphold som dere kan se HER!


Etter noen få dager i Bergen og at jeg endelig hadde kommet meg hjem så opplevde jeg både neddoping, overgrep
og det å bli grovt banket opp. Mer detaljer rundt dette orker jeg ikke å trekke opp igjen da jeg har skrevet innlegg
om dette tidligere:


Perioden etter dette så hadde jeg utrolig mye støtte fra familie og venner, jeg valgte også å ta med meg min lille
valp å flytte ut fra leiligheten etter politiet hadde gjort ferdig etterforskningen sin der etter leiligheten min 
ble "delvis" rasert og hvor flere ting ble stjålet under hendelsen hvor jeg ble banket opp i flere timer av min ex.
Rett før den hendelsen angående exen min så hadde jeg lagt ut en video om overgrepene + mer som dere kan 
finne HER! og innlegget jeg skrev rundt det med min ex kan dere lese HER!
Så etter dette så flyttet jeg og min lille valp ut som sagt, og da flyttet vi hjem til moren min.


I februar så tok jeg med en av mine bestevenninner på James Kirby konsert i Lillestrøm på en pub der.
Det var utrolig koselig og han var utrolig flink!


Jeg fikk også utfordret meg og min kropp i februar, fikk blant annet muligheten til å ta en del bilder som egentlig
var utenfor min komfortsone etter det som hadde skjedd med meg kort tid før. Jeg fikk muligheten til å være 
"et forbilde" for jenter som har opplevd slike ting og at man ikke skal la seg slutte i å være stolt over kroppen sin, 
og ikke leve i frykt rundt alle gutter man møter på:


(For å understreke det så var og er ikke denne en ex, han her var kun en kompis som ble med på denne shooten hvor jeg trengte
en "trygg" partner til å ta slike bilder som omhandlet frykten rundt gutter etter overgrep).

I Mars så fikk jeg et bilde "malt/tegnet" til meg, og jeg fikk muligheten til å være med på masse spennende shooter!
Jeg var også i Stockholm med Silje for å bli intervjuet til å jobbe i Rhodos, når jeg var her så møtte jeg på 
gamle venner og det var så gøy! Jeg feiret også kvinnedagen for første gang egentlig, og denne dagen brukte jeg på 
å besøke bestevenninna mi på sykehuset, også fikk jeg påspandert mat ute + hotell! Var veldig koselig.
Utenom dette så havnet jeg på topp 10 på blogglisten i Norge nok en måned til og det var stas!
Fikk også meg en jobb i Oslo på Nydalen. I Mars så skjedde det virkelig ting!


(Bildet som jeg fikk er det til venstre over der). 

Her var jeg i Stockholm og møtte på par gamle kompisser fra Stockholm som jeg hadde blitt kjent med i Rhodos 2016, 
også er det Isabel til venstre og Silje til høyre,


Her var jeg på nummer 8, og jeg husker fremdeles at jeg våknet opp av meldinger fra mine 
bestevenninner om at de var stolte av meg. Det er så godt å høre når andre er stolte av sine venner. 
Besøkte også som nevnt tidligere min bestevenninne på sykehuset. Hun ante ingenting, så hun ble jo veldig glad!


April var egentlig en ganske så kjedelig måned, det skjedde ikke noe spesielt annet enn at jeg jobbet litt og 
egentlig gjorde meg ganske klar for å reise til Rhodos for å jobbe fordi vi hadde nemlig fått jobben!
Var litt med en av mine andre bestevenninner, også brukte jeg veldig mye tid på å prøve å komme meg "litt i form", 
så da var det lange joggeturer i skogen som gjaldt sammen med hunden min. 


Så kom mai måneden, og denne måneden skulle det skje ekstremt mye på veldig kort tid.
Jeg skulle "flytte" til utlandet for en lang periode, så denne måneden så brukte jeg mye tid med mine nærmeste venner,
familie og med hunden min. Jeg skulle ønske jeg var 10 personer gjennom hele mai måneden, for er så mye 
jeg skulle gjort og så mange jeg skulle vært med.  Jeg kjente mer og mer på at jeg kom til å savne hunden min,
så det ble fort veldig lange morgen stunder i sengen med mye kos. 


Mai var en veldig følsom måned for meg, jeg opplevde veldig veldig mye på kort tid.
Jeg fikk se igjen en gammel venninne som jeg ikke hadde sett på flere år, jeg var mye med en gutt som mye på besøk fra 
Trondheim, og jeg hadde flere shooter på stranden.

 

Det var også denne måneden hvor jeg "feiret" bursdag + "avskjedsfest" før jeg og Silje dro til Rhodos for å jobbe.
Jeg fikk også prøve meg som en DJ for første gang, og jeg hadde det så gøy på mine siste dager her hjemme i Norge.


Når vi kom til Rhodos så visste vi ikke helt hva vi hadde "ventet" oss, men vi hadde jo noen forhåpninger, 
men tro meg.. våres forhåpninger var ikke store. Det første som ventet oss var vel egentlig en skitten og stygg
leilighet, og fylla med sjefer og kollegaer. Vi måtte vel egentlig bare kaste oss utpå det, fordi det var tid 
for at våres sjefer skulle teste ut oss som ansatte og om vi virkelig var "egnet" for denne jobben.
Her var det snakk om å drikke 80% og ikke noe vann på siden, alt som skulle skyldes ned eller blandes skulle
blandes med enda mer alkohol. Slik gikk egentlig en av våres første dager, og vi ble bare mer og mer lei av det hele opplegget.


Vi prøvde uansett å storkose oss litt på egenhånd også, så vi gikk til litt andre mer "rolige" barer og restauranter i mellomtiden 
når vi ikke hadde noe annet å gjøre gjennom jobben. Til venstre ser dere to glade jenter som koste seg, 
og til høyre så ser dere evig mange shots som 8 stk skulle klare å shotte sammen. Jeg kan si det slik at 
jeg husker knapt noe og det var så fælt, Jeg har aldri vært så full før, men historien i ettertid ble ekstremt gøy. HAHA.
For å si det sånn så var det ikke bare disse shottene som kom utover kvelden, det var nok 4-5 flere slike runder.
Dere har sikkert lest på bloggen til Isabel Raad at det var en stor shotte konkurranse, og dette var en av de.
Utsikten vår fra leiligheten var forresten det eneste positive for å påpeke det.. Bare sjekk det her:


Etter noen kjipe dager uten at vi jobbet i det hele tatt i Rhodos så bestemte vi oss for å rett og slett reise videre.
Vi tok da båten fra Rhodos og over til Fethiye, og buss videre til Antalya hvor vi ble hentet av en gammel kompis av meg.

Vi hadde nemlig flere jobb tilbud nede i Alanya som ventet på oss. Som mange av dere vet så har jeg vært i Alanya 
UTROLIG mange ganger før, og jeg kjenner masse folk der. Jeg gledet meg virkelig til å ta med meg Silje dit for første gang.

Når juni måneden kom så var det både min bursdag og Silje sin, og vi flyttet samtidig litt rundt omkring denne måneden 
før vi fant en skikkelig fin leilighet. Vi jobbet med litt forskjellig, men vi jobbet vel egentlig mest med det å skaffe
"kunder" til barer og til tattoverings studioer. Jeg fikk endelig se igjen ekstremt mange gode venner fra overalt i Tyrkia, 
og det var så koselig. Denne måneden bydde på hoteller, leiligheter, fyll hver dag (mye pga jobben og kundene våre), 
sykehus innleggelse og late dager ved bassenget og stranda.


Så hadde Silje vært så søt å stelt i stand det ene og det andre på bursdagen min, så da storkoste vi oss med 
lunsj på en kinesisk restaurant først, også utover dagen så hadde hun funnet frem de klæra jeg skulle ha på 
meg. Vi skulle nemlig på en annen restaurant hvor det ventet digg middag og kake!
Utover kvelden så fikk jeg beskjed om at hun hadde fikset med en time hos en negl salong slik at jeg fikk fikset neglene mine,
også etter det stakk vi på diverse barer og klubber, og til en av stedene vi jobbet på.
På alle stedene så ventet det kaker og bursdagssang og hele pakka! Det er så gøy å ha bursdag i utlandet, fordi det
er noe helt annet enn her hjemme i Norge. 

Her er et bilde fra en av mine innleggelser på sykehuset i Alanya, og det var faktisk helt jævlig.
Hadde så store smerter og det var bare helt forferdelig, men det stoppet ikke meg i at noen få dager etterpå
så hadde Silje nemlig bursdag, og jeg ville så gjerne feire henne! Så da ble det noe godt å spise på dagen,
og deretter så stakk vi på byen hvor jeg hadde bestilt 10 liter med drikke til oss. Jeg og Silje i syden 
er ikke en så veldig "edru" tur akkurat. Haha. Må le litt når jeg tenker tilbake på denne ferie turen!

Vel dette var DEL 1 av mitt 2017, DEL 2 kommer til å komme om noen dager :) 

-Michelle-
Instagram: michelle_bye
Snapchat: missbye16




 


 

NYTT ÅR, NY MEG? NEI... NYTT ÅR OG SAMME MEG.

Hei alle lesere, og hallo til 2018. 
Jeg har brukt den siste måneden på å virkelig tenke gjennom hva jeg skal blogge om.
Hva skal jeg sette fokus på? Hva skal jeg bruke min energi på? Som mange ser på sosiale medier
pr. dags dato så er det diverse apper som har blitt veldig populære plutselig. Som feks "Slutta, gå ned i vekt på 4 uker" osv.
Hvorfor er det alltid slik når det er et nytt år? Mange sier også "Nytt år, ny meg". Hvorfor vente til et nytt år med å bli en 
enda bedre versjon av deg selv? Hvorfor vente til et nytt år med å gjøre noe du kanskje kunne gjort for lenge siden?

Ikke misforstå meg.. Jeg hadde også denne tankegangen FØR. Jeg tenkte også at på nyåret skal jeg bli flinkere til forskjellige
ting.. Helt til jeg innså at hvorfor ikke bare gjøre noe med det med engang du tenker at dette er noe du vil få til. 
Jeg brukte altfor mye tid før på å tenke på alle de rundt meg, det å få andre til å være glade hele tiden. 
Så jeg har bestemt meg at 2018 skal bli MITT ÅR. Dette året skal jeg bruke på akkurat den måten jeg vil at det skal bli brukt.
Jeg skal kunne gjøre ting som gjør meg GLAD OG LYKKELIG. Det samme bør du også gjøre.
Tenk på deg selv, reis hvor du vil, ikke tenk på at dine valg kommer til å skuffe andre..
SÅ LENGE DU ER GLAD så er det alt som bør telles. Folk bruker så altfor mye energi og krefter på å gjøre de andre rundt seg glade 
over diverse valg. Hvorfor skal man ha drømmer om man lever på andres forventninger på hva man skal gjøre med livet?
Så lev i nuet, ta tak i dine drømmer, tenk på det du selv ønsker og bruk tiden på deg selv.

Godt nyttår alle kjære lesere, håper dette året her kommer til å bli et enda bedre år enn 2017.

-Michelle-
Snapchat: missbye16
Instagram: michelle_bye


 

2 ADVENT OG JEG HAR IKKE JULESTEMNING.

Hvordan få julestemning når man ikke engang er med sin egen familie? 
Det er andre advent i dag, og jeg har enda ikke vært en eneste dag med familien. Omtrent hele familien er bosatt i Oslo området,
og her sitter jeg i Trondheim. Jeg har virkelig ikke julestemning i det hele tatt. Jeg prøver så hardt. Jeg pynter til jul, jeg tenner lys, 
spiser julemat med venner, ute å går når det snør. Fremdeles så hjelper det ikke.. Jeg hører på julemusikk dagen lang i håp om at jeg 
skal få julestemning.. Noen ganger så har jeg fått en liten følelse av at det snart er jul, men akkurat nå så har jeg null julestemning.
Været her i Trondheim gjør det ikke så veldig mye bedre akkurat.
Ene dagen kan det være masse snø, og utrolig fint, men dagen etter så kan det være bløtt, ekstremt glatt og plutselig være 10 pluss grader ute.
Kan ikke snøen bare komme og faktisk bare bli frem til jul?

Hva skal egentlig til for at man får julestemning? For min del så hjelper det å være med familien, det å ha det bra i livet generelt og det å være
rundt positive og glade mennesker. Er man rundt negative mennesker så blir det ikke en bra jul, og da handler alt om alt annet enn julen plutselig.
SNART så reiser jeg hjemover mot Oslo, og deretter blir det noen dager i Bergen. Jeg vet allerede at mange av dere blir å lure på 
hva jeg skal i Bergen, men foreløpig så holder jeg det for meg selv til den tid kommer. 

Hva gjør dere for å få julestemning? Har dere julestemning allerede nå?
Gjerne kom med tips om det er noe som hjelper dere med å komme i julestemning :)

-Michelle-

HADDE HELT GLEMT HVOR VONDT DET KUNNE GJØRE Å HA FALSKE VENNER

Når man får tid til å tenke for seg selv, så får man enkelte ganger litt "flashbacks" 
av vonde minner, eller kanskje traumer, eller kanskje gode minner. Hvem vet..
Jeg hadde nesten helt glemt hvor vondt det kan gjøre å bli dolket i ryggen av de man tror man kan 
kalle for "gode venner". Gode venner er de som skal stille opp for deg i uansett situasjon du er i.
Gode venner er de som har tid til å snakke med deg når ting er kjipt, eller når du bare generelt trenger
noen å snakke med. Jeg bestemte meg jo for å være forsiktig med hvem jeg stolte på når jeg flyttet til Trondheim.
Tro meg.. Jeg har vært så forsiktig som det går an å bli. I starten så var alle veldig snille og greie, siden jeg var helt NY her i Trondheim.
Med tiden så fant jeg ut at enkelte bare syntes det var "kult" å være med ei som var fra Oslo området som hadde annen dialekt.

Men så fant jeg liksom "min gjeng" som jeg kunne være med, som jeg kunne snakke med ting om. Det er ikke ALLE jeg velger å snakke
med om private ting, men har funnet meg et par stykk som jeg virkelig gir min tillit til, fordi de viser at de har bevist den tilliten som de får
av meg - noe som også er gjensidig. Nå for tiden så blir jeg usikker på om alle er like gode venner som man skal ha det til, 
når man plutselig får tilsendt tekstmeldinger om at enkelte personer går rundt og snakker om mitt private liv. Det er virkelig ikke greit.
Jeg merker nå at jeg lengter etter SOL og GLEDE, og NULL DRAMA. Jeg lengter så fryktelig til en tid hvor alt bare kan være bra, 
hvor folk bare tar seg sammen og lar munnen være lukket dersom man har negative ting å si.
De som du stoler på, stoler også på noen andre pleier man som regel å si. Heldigvis har en av de jeg har snakket en del med ikke vist 
noen tegn til at jeg ikke kan stole på den personen. Heldigvis! Den personen vet også hvem det gjelder. Så jeg trenger ikke "henge" ut noen.
Fordi det er IKKE hensikten med dette innlegget. Hensikten er bare at jeg hadde virkelig helt glemt hvor vondt det gjør å bli 
"dolket" i ryggen av de man tror er "gode venner". Folk kaller seg for gode venner, og at man kan snakke med de om alt. 
JA, nettopp. Snakke med de om alt slik at de kan gå videre å spre ditt privat liv til enhver person? Nei takk. 

Så jeg sier bare.. Vær forsiktig med hvem du stoler på, fordi den personen du stoler på - stoler også på noen andre.!

-Michelle- 

JEG HAR EN SYKDOM, MEN INGEN KAN SE DEN! AMBULANSEN HENTET MEG FOR EN UKE SIDEN - ALLEREDE TILBAKE PÅ TRENINGSSENTERET!

Natt til 8 november kl 03.30 så forvandlet livet mitt seg. Jeg fikk være med på noe jeg aldri har vært med på før.
Jeg ble vekt av han jeg leier hos (Bastian) fordi han hadde lovet meg det for en stund tilbake at dersom han en dag/ natt kom
til å få store smerter og at ambulansen skulle komme så ønsket jeg å bli vekt av han for å få med meg mest mulig av det hele. 
Som mange av dere vet så ønsker jeg å bli sykepleier, så mest mulig erfaring og det å se/ observere er bare et stort pluss for meg.
Jeg trodde aldri jeg kom til å bli så "berørt" av å se hvor vondt han hadde det, men livet mitt/ mitt syn på denne sykdommen 
endret seg ganske fort når jeg fikk se hvordan han faktisk har det på sitt verste. Jeg satt i trappen og ventet på at ambulansen
skulle komme. Jeg følte at minuttene var som timer. Det gikk sakte, og alt jeg følte var synd på Bastian som lå i sengen med smerter
som jeg aldri kom til å føle på. Smerter som jeg aldri trenger å bekymre meg over for å få, men hos han så er alt ubevisst.
Plutselig så kan smertene komme..

Her får dere da se at de gir han 7,5 mg morfin gjennom intravenøst rett før de velger å ta han med seg i ambulansen.
Bastian sine ord er som følger; "Jeg kan ikke beskrive smerten jeg hadde da jeg lå der i sengen og ventet på at ambulansen skulle komme.
Jeg hadde så store smerter i øvre del av magen. Det er smerter som jeg ikke unner noen som helst, og disse smertene er noe jeg kan 
oppleve 3-4 ganger i året. Jeg har ikke ord for hvor vondt det er når det først er på sitt verste." 


"Endelig" så ble jeg sendt med ambulansen og er på vei til St.Olavs sykehus.
Når jeg kom frem så ble jeg sendt fra ambulansen til legevakten, fra legevakten til akutt mottaket - deretter til innleggelse.
Det var en lang prosess, og det var mildt sagt "jævlig". Fordi jeg hadde fremdeles store smerter.
Ambulanse personalet mente at jeg ikke var syk nok til å komme på akutt mottaket, 
men etter litt tid så innså de selv at jeg trengte en innleggelse. Det tok ca. 5-6 timer fra ambulansen kjørte fra oss
frem til han faktisk ble innlagt - det tok så lang tid at han ikke følte at de stolte på han når han fortalte hvor vondt han faktisk hadde det.
Bastian sier som følger: "Når jeg endelig ble innlagt så sov jeg - deretter våknet jeg igjen.
Det var umulig å sove i flere timer i strekk. Det er en ekstremt stor påkjenning det å holde seg orientert, og det å prøve å få 
med seg hva som faktisk skjer med meg og min kropp. På min riktige avdeling så er sykepleierne og legene utrolig behjelpelige.
De var så snille mot meg, og de tok virkelig vare på meg. Tusen takk til dere." 


Her ser dere en veldig sliten Bastian. Her hadde han nettopp fått 5mg morfin, og når jeg satt der å hadde en samtale med han da 
så ville jeg jo tro det var umulig for han å skjønne hva vi faktisk snakket om. Han våknet og sovnet hvert 5 minutt fordi 
morfin er jo noe som gjør deg såpass "avslappet" at du ikke klarer å kontrollere det selv, men joda. Så feil kan jeg ta!
Hver gang han "sovnet" og våknet så fortsatte han på samme setning hvor han slapp. Så samtale emnet var det samme hele veien.

De 2-3 første dagene når Bastian lå på sykehuset så fikk han morfin 5-7 ganger, da kan dere jo tenke dere hvor store smerter han 
faktisk har når sykehuset gir han det såpass ofte gjennom en hel dag. 
Bastian er en ganske bestemt fyr, og bare etter noen få dager sengeliggende så han ville han opp av sengen for å begynne med
å bevege seg litt igjen. Så da var det opp av sengen for å begynne å gå opp og ned trapper, frem og tilbake i gangene.

Etter en uke på sykehuset så ble Bastian skrevet ut av sykehuset og han var på bedringens vei.
Det tok to dager før Bastian bestemte seg for å dra på trening igjen. 
Som nevnt over så er han en veldig bestemt fyr, og han er ekstremt glad i å trene.
Når han var tilbake på treningssenterert så var det både tredemølla og det å løfte vekter det gikk i . 
Kan dere tro det? Fra å være så syk, og plutselig være tilbake på treningssenteret igjen? Man skulle jo ikke tro det var mulig.

l
Bastian forteller videre: "Selvom jeg har treningen så ser jeg frem til å komme tilbake på jobb, det er ikke det 
samme å komme på trening som det å komme seg på jobb. Når jeg er på treningen så får jeg vært i fysisk
aktivitet, og trent kroppen på måten jeg vil, men på jobb så føler jeg at jeg bidrar til samfunnet. 
Den jobben jeg har er en utrolig stor og sjelden mulighet for meg, og jeg er svært takknemlig for å ha den jobben jeg har
hos Trøndelag Isolering AS. Jeg ser frem til å komme meg ordentlig på beina igjen slik at jeg får møtt mine
arbeidskollegaer igjen."  

Kort fortalt om hans sykdom - gallegangsatresi, er at 3-5 barn blir født med det i året her i Norge. 
Det å få et barn med gallengangsatresi kan for de fleste foreldre oppleves som krevende og utfordrende, og det er helt
normalt at det for noen oppleves som et SJOKK. I den første fasen er det viktig at begge foreldre får kontakt med 
helsepersonell som har erfaring og kunnskap om diagnosen, og deres behandling.
Det anbefales på det sterkeste å være åpen om diagnosen slik at det skapes muligheter for å dele tanker, spørsmål
eller reaksjoner med familie og nære venner.  Når barnet blir eldre og deler sine følelser og opplevelser om diagnosen,
vil foreldre lettere kunne ta imot barnets reaksjoner dersom de selv har bearbeidet sine egne opplevelser. 

Tenårene er spesielt sårbar alder i menneskers liv og for mange kan det oppleves tungt og vanskelig å ha en sjelden
diagnose i denne perioden. Mange ungdommer er bekymret for å skille seg ut.. Det å ha kontakt med andre med 
samme diagnose eller som er i samme situasjon kan være en viktig støtte. Etter hvert som ungdommen blir eldre,
er kunnskap om diagnosen vikttig for å kunne ta ansvar for egen behandling som voksen. 
Hele kroppen påvirkes hvis leveren fungerer dårlig. Det vil variere mye fra person til person hvor mye symptomer 
de har og hvordan de føler seg. Noen kan ha mindre utholdenhet, dårligere konsentrasjon, og bli trøtt osv.
Tilrettelagt fysisk aktivitet eller fysioterapi er nyttig for mange. Hos barn som har synlig guslott ved 3-ukers
alderen, må en spesiell prøve tas. Hvis prøven er forhøyet skal barnet utredes for gallegangsatresi.

For at gallen skal få tømt seg til tarmen må barnet opereres så raskt som mulig. De syke, fibrøse, gallegangene
og galleblæren må fjernes. I forbindelse med operasjonen blir det ofte tatt en vevsprøve fra leveren.
Denne sendes til mikrokopisk undersøkelse for å undersøke hvor skadet leveren er. 
Operasjonen som blir tatt heter "Kasai-operasjon". Er operasjonen vellykket blir avføringen farget, 
urinen blir lysere og vekt + trivsel øker. Guslotten kan forsvinne i løpet av få måneder.
Dersom barnet ikke viser noen tegn til trivsel og blodprøvene ikke blir bedre innen 3 mnd etter operasjonen,
må levertransplantasjon vurderes. 

Dersom du ønsker å følge Bastian sitt liv videre så kan du finne han på 
Instagram ved å trykke HER

For å finne mer informasjon om lever sykdommer så kan du trykke HER!

-Michelle-
Snapchat: missbye16

 

 

 


 

 


 

SNAPCHAT Q & A

Tidligere i dag så åpnet jeg min snapchat slik at dere lesere kunne stille meg noen spørsmål..
Jeg kommer ikke til å svare på absolutt alle spørsmålene, da en del var ganske private spørsmål..
Jeg har derfor plukket ut de spørsmålene jeg syntes var best, slik at dere blir litt bedre kjent med meg.

(Bilde tatt av ProfilFoto)
1. Har du kjæreste? Jeg fikk kommet over et bilde av deg og en gutt her på bloggen, men vet ikke om det var gammelt eller ikke?
De bildene fra valentinsinnlegget ditt er det jeg sikter til.. 
 Nei, det har jeg ikke. Jeg føler meg ikke helt klar for noen forhold enda.
Hvem vet.. plutselig så står den "rette" foran meg, man vet jo aldri. 


(Bilde tatt av SundalFoto)
(Dette er bildet som personen bak spørsmålet siktet til. Dette er bilde fra en valentinsdag shoot jeg hadde med en som het Hasan).

2. Hvor bor du nå? Jeg bor i Trondheim .. Flyttet hit for 3,5 mnd siden ca. 

3. Bor du alene? Nei, jeg bor ikke alene. Jeg leier hos en person, og vi bor i samme hus. 

4. Hva jobber du med? Jeg er utplassert gjennom skolen på Ranheim velferdissenter og omsorgsboliger, og jeg er ansatt
hos Vinelo Marketing som rekrutteringsansvarlig + jeg har bloggen ved siden av.

5. Har du det bra? Takk som spør! Jeg har det fint, men selvfølgelig så kan det gå litt i "berg og dalbane", men ellers så går det fint :) 

6. Har du inntekt på bloggen? Jeg har ingen "fast" inntekt på bloggen, men jeg har inntektskilder på bloggen - som vil si at 
når jeg skriver et sponset innlegg så får jeg en viss sum av mine sponsorer som kan variere fra gang til gang.

7. Har du festet mye etter du jobbet i utlandet? Jeg kan ikke sitte her å si at jeg ikke har festet, fordi det ville ha vært en løgn.
Så svaret er vel egentlig ja.. Jeg har festet en god del etter jeg har kommet hjem fra syden, men jeg merker at det må roes ned litt.

8. Savner du Oslo og når kommer du tilbake igjen? Både ja & nei. Jeg savner Oslo byen pga butikkene og restaurantene, også 
savner jeg såklart mine venner og familie mer enn alt.

9. Angrer du på at du flyttet? Angående det spørsmålet så måtte jeg tenke meg om lenge før jeg svarte. Jeg både angrer, og 
ikke angrer. Jeg har det utrolig bra her i Trondheim, jeg trives virkelig. Jeg kjenner meg trygg når jeg går ut.
I Oslo så ville jeg ikke hatt samme følelse etter alt jeg har opplevd, og alt som "henger" igjen i Oslo sine gater av vonde minner. 
Eneste som gjør at jeg angrer er at jeg ikke får sett familie og venner som bor der, akkurat når jeg selv ønsker det. 

10. Har du helt naturlige lepper eller har du tatt restylan? Dette spørsmålet har jeg faktisk fått en del ganger før, og jeg skjønner ikke hvrorfor!
Haha.. Jeg har faktisk naturlige lepper, og jeg har ikke planer om å ta restylan. 

(Bilde tatt av SundalFoto)

Da har dere fått svar på noe av det dere lurte på :) 

-Michelle-
Snapchat: missbye16
 

JEG SJEKKET INN PÅ HOTELL I HELGEN OG FIKK ENDELIG SLAPPE AV & FOR FØRSTEGANG SÅ FIKK JEG SE TRONDHEIM BY!

Som mange av dere har sett så sjekket jeg inn på hotell i helgen med en fra Oslo som kom på besøk, 
og jeg må bare si at det var så fantastisk. Mange av dere har lagt merke til på snapchat at jeg er fullt opptatt 24/7, 
det er alltid et eller annet som står på planen og jeg er en person som heller aldri klarer å si "nei" til ting dersom jeg blir 
invitert med på ting. Denne helgen hadde jeg virkelig sett frem til fordi jeg skulle nyte hvert sekund, og jeg skulle virkelig
klare å slappe helt av! Så avslappet som jeg har vært nå i helgen har jeg ikke vært på lenge, og det er også førstegang jeg 
faktisk går rundt i Trondheim sentrum for å se rundt, ikke bare løpe gjennom byen for å bytte buss eller rekke butikken før det stenger.
Så jeg følte at dette er førstegang jeg faktisk fikk "se" Trondheim by, det er førstegang jeg går rundt i gatene og jeg har bodd her i 3 mnd.
Når jeg gikk rundt i gatene så visste jeg aldri om vi gikk rett vei, men koselig var det jo uansett! Følte at jeg ble litt bedre kjent med byen.

På fredag kveld så spiste vi på Graffi Grill, og der har jeg spist så utrolig mange ganger før også. Dette er vel en av mine favoritt 
restauranter i byen, og det ligger da altså på Solsiden. Maten der er utrolig god og den er absolutt verdt pengene!.

(Jeg beklager for dårlig bilde, men glemte helt å ta bilde av maten når den ble servert, jeg lover
dere at det både ser godt ut + smaker godt)

Utenom det så gjorde vi ikke stort på Fredag og det ble en ganske tidlig kveld da vi begge var ekstremt slitne. 
Før vi gikk ut så stakk vi faktisk først en tur opp til "skybar" på hotellet, og herregud for en vakker utsikt! Vi skulle egentlig opp
dit igjen etter at vi hadde spist, men som sagt så var vi ekstremt slitne.. Halloo, bare sjekk denne utsikten folkens!

På lørdagen så klarte vi heldigvis å få med oss hotell frokosten, og jeg er jo veldig avhengig av dette da jeg syntes det er det beste med et 
hotellbesøk! Det å slippe å lage frokosten selv, og at det er så stort utvalg. HEAVEN! Uansett.. På lørdagen så ruslet vi jo i byen 
som jeg skrev ovenfor her, også var vi på crispy fried chicken (kopi av KFC) og spiste lunsj, jeg er enda ikke helt overbevist om at de
har nådd målet om å få maten til å smake litt som KFC, men det var greit! Det er andre gangen jeg er der, men kan heller
bruke pengene på Mcdondalds eller Burger king for å si det sånn dersom jeg skal ha kylling!

Etterhvert så fant vi ut at det var så utrolig kaldt for oss begge, så da dro vi bare tilbake til hotellet og slappet av.
Man trenger liksom ikke å overdrive å gjøre så utrolig mye sånn egentlig, minner trenger jo ikke akkurat å koste penger?
Man trenger jo ikke å gjøre noe hele tiden selv om man er på hotell.

Altså.. Trondheim er så fint! Jeg blir nesten målløs når jeg står på denne broen og ser utover, jeg vet ikke helt hvorfor..
Jeg bare syntes det er så utrolig fint!

Utover kvelden så var det bare ren avslapning, og jeg tok meg et bad - vi var nemlig såpass heldig at vi hadde badekar på hotellet!

Her slappet jeg virkelig av, altså rolig musikk, av med lyset på badet og bare sitte der helt for seg selv med rolig musikk i bakgrunn.
Jeg bare elsket det. Aldri vært så avslappet på lenge! 

Og beklager, jeg er så dårlig på å ta bilder av hotell rommet før jeg faktisk sjekker ut.. Jeg pleier alltid å ta "videoer" av hotell rommet, 
men glemmer alltid å ta bilder før jeg slenger meg på sengen. Dersom dere ønsker å se hvordan hotell rommet så ut så gjerne 
TRYKK HER for å se hvordan Scandic Lerkendal ser ut :) 

Utsikten fra soverommet var jo ganske grei!
Hadde det vært fotball kamp så kunne vi jo bare stått i vinduet, enn å sitte ute i kulden.

Så utrolig fint når det ble mørkt, satt i vinduskarmen for å se ut på kvelden, det å faktisk føle at man "lever", det å "nyte" hvert
sekund er noe jeg virkelig burde gjøre oftere merker jeg. 

Så nå sier jeg Tusen takk Scandic for et flott opphold og for en fantastisk fin helg. 

-Michelle-

DU KAN FÅ TIL HVA DU VIL & DU KAN BLI ALT DU VIL!

 I skrivende stund så er jeg på vei til jobb ( praksis gjennom skolen ), og sitter å hører på
skikkelig "motivasjons" musikk - som mange av dere vet så har jeg mistet motivasjonen til så og si alt, men det å blogge hjelper!
Så tusen takk til dere lesere som gir meg motivasjonen. Ingen sier at det er lett å oppnå sine drømmer, og ingen
sier at det ikke kommer til å bli hardt. Fordi tro meg, dersom du har en drøm så må du kjempe hver dag som går.
Du fortsette! Du kan IKKE gi opp, du kan IKKE "slappe" av i par dager fordi du er sliten og mister
troen på at drømmen ikke vil bli oppfylt. Fordi den KOMMER til å bli oppfylt, men kun om DU kjemper, om du virkelig gir ALT!


Det kan kjennes ut som at du ikke får resultatene du vil ha i starten.
Kanskje du vil bli body builder, kanskje du vil bli sykepleier, kanskje du vil bli mange millionær eller kanskje
du vil bli profesjonell fotball spiller? Vel.. Alt tar tid, og ingenting skjer over natten..
For noen tar de kanskje noen uker, mnd, men hos andre kan det ta opptil flere år..
Som feks jeg har jo gått VGs altfor mange ganger nå føler jeg, og jeg var på vei til å gi opp.
Bare drite i å søke skole på nytt, fordi jeg følte at jeg ikke kommer til å lykkes i det hele tatt...
Jeg måtte virkelig ta meg sammen, leve livet i sommer og bare ha det drit gøy frem til skole start.
Hadde jeg fortsatt vært hjemme i hele sommer så hadde jeg ikke hatt noe motivasjon igjen til overs til å starte på noe skole tror jeg.
Dette er fjerde gangen jeg starter på Videregående, og skal jeg si dere det morsomme med det hele?
Jeg har startet på samme linje hver eneste gang. Det viser jo bare en ting sånn egentlig, og det er: JEG VIL VIRKELIG DETTE!
Jeg vil jobbe innenfor dette yrket, og jeg vil virkelig bli sykepleier.
Pr dags dato så er det jo også veldig mange som ikke aner hva man vil bli, det er mange som bare "drømmer", men
som går i helt motsatt retning i forhold til drømmen, fordi man tror at man aldri klarer å oppnå denne drømmen.
Jeg skal si dere en ting kjære lesere: jeg har troen på dere! Hver enkelt og en.
Jeg er sikker på at DU kommer til å oppnå din drøm, men da må du også følge den. Du må SPRINGE! Du MÅ KJEMPE! Du MÅ GI ALT!
Keep your head up, kjemp og gjennomfør det! Etterpå så kan du stolt gå forbi dine hatere og si: 
"jeg klarte det dere ikke trodde jeg ville klare."

- Michelle -

HVOR BLE DET AV MOTIVASJONEN MIN? DET VAR JO DETTE JEG VILLE 110%.. ALT BEGYNNER Å SYNKE INN FØRST NÅ...

Hvor har det egentlig blitt av motivasjonen min? Jeg sitter nå på bussen på vei til skolen imens jeg
skriver dette innlegget til dere, og jeg skal fortelle dere en ting..
Jeg kjenner ikke noen motivasjon til å dra på skolen i dag, jeg kjente ikke noe motivasjon til det i går heller.
Det frister mer å ligge i sengen dag inn og dag ut. Hva var det som egentlig skjedde, og når mistet jeg motivasjonen min?
I starten av dette skoleåret så opplevde jeg 3 dødsfall på 6 dager. Man skulle jo tro det var umulig ikke sant?
Jeg har ikke fått det til å synke inn helt enda, men det er sant og det må jeg starte å innse.
Jeg husker jeg var såpass i sjokk når jeg fikk vite om det at jeg ikke klarte å grine på sekundet eller timene etter jeg fikk vite om det.



Det tok meg dager før jeg virkelig gråt over det.. Uansett.. Når vi snakker om motivasjon..? Er det liksom denne årstiden man føler det slik
fordi vi går mot en mørkere tid eller hva var det som egentlig skjedde? Jeg begynte å miste motivasjonen etter jeg hadde vært i Oslo..
Jeg hadde bestemt meg for å gå ALL IN dette skole året, jeg skulle ikke ha noe fravær med mindre jeg var ekstremt syk og dårlig.
Oppkast var ikke bra nok unnskyldning til å ikke gå på skolen for min egen del lenger følte jeg. Jeg skulle nemlig klare dette året!
Nå sitter jeg med noen dager fravær, og jeg skammer meg nesten. Jeg skammer meg fordi jeg brøyt mitt eget løfte til meg selv.
Migrene, oppkast & sorgen etter dødsfallene begynner å synke inn. Jeg skal ikke sitte her å skrive til dere at jeg syntes synd
på meg selv, men jeg kan si dere at jeg syntes dette er ganske jævlig det med motivasjonen min..
Det er å bryte et løfte til seg selv er noe jeg hater mer enn alt.
Jeg føler at jeg skuffer meg selv, men ikke minst de rundt meg. Jeg vil jo så gjerne gjøre de stolt! Motivasjonen folkens..
Den er viktig å ha motivasjonen på plass, det er viktig å ha et mål.. det er viktig å ha en DRØM, som kan hjelpe deg med å kjempe!
En drøm som kan hjelpe deg å holde fokus, det å "holde ut". Jeg vet at jeg selv skal ta meg sammen. Jeg skal klare dette.

Sammen er vi sterke, og sammen skal vi klare alt.

ALT OM MIN HALLOWEEN, HVEM SOM TOK FLYET FRA OSLO TIL TRONDHEIM OG OM MITT HOTELL OPPHOLD!

Herregud for en helg det var.. Jeg storkoste meg så utrolig mye!
Det startet jo med at bestekompisen min fra Oslo skulle ta flyet til Trondheim for å tilbringe helgen sin her.
På fredag hadde jeg og resten av russegruppen planlagt å ha en halloween fest, og på den festen så kom det rundt
250 gjester... Vel uansett, når han kom så rotet han meg vekk bokstavelig talt. Han sa han var på et sted hvor jeg skulle
møte han, men han fikk meg til å gå kryss og tvers, når han egentlig bare var 2 minutter unna meg.. Så han hadde sagt feil! HAHA.
Tro meg dere.. Han fikk høre det når jeg møtte han at han hadde fått meg til å gå rundt i regnet uten paraply og villedet meg.

Kvelden begynte å nærme seg og vi stresset som bare det.. Han hadde jo nemlig ikke skaffet seg noe kostyme enda,
og planen var at vi skulle være politi sammen.. Tror dere ikke at når vi kom til kostyme butikken så hadde de ikke størrelsen hans..
Så han prøvde jo det de hadde, men det var ALTFOR stort som dere ser ..

Hahahaha, uff. Må fortsatt le av hvordan det så ut på han!
Etter mye kostyme jakt så fant han et OK kostyme som han bestemte seg for å kjøpe, før vi dro hjem
til meg for å fikse oss.. Vi hadde jo også kjøpt linser, og altså.. Jeg hater å ta innpå mitt eget øye, så jeg sleit
skikkelig med å få på denne linsen.. Endte opp med at både han og han jeg leier hos sto til hjelp ved å legge
meg ned på kjøkkengulvet for å legge linsen på øyet og holde meg i ro.. Ler av det nå i ettertid, haha!
Det må jo ha sett utrolig dumt ut bare..

Da var vi endelig klare for halloween fest!

Jannike, Mari & Meg

For en herlig gjeng altså!

Visepresident og President i russestyret på et og samme bilde, det er ikke verst!
Vel det var en del bilder fra halloween festen fra fredagen.. Etter festen tok slutt så dro jeg og Michael hjem til meg for å lade opp
til neste dag! Så det ble en utrolig lang natt før vi faktisk sovnet, og begge var utrolig trøtte når vi sto opp..
Kjære Michael var jo så snill som hadde dratt på butikken for å kjøpe pizza til oss, slik at jeg slapp å styre meg dette selv..
Deretter så var det egentlig bare å pakke sakene sine for å dra til byen.. Vi hadde nemlig booket hotell i byen ( Thon hotel Prinsen ),
 men før det så dro vi på Solsiden for å spise! De har jo så mange gode restauranter på Solsiden..



Michael hadde også kjøpt inn en utrolig god vin som vi startet på før vi hadde avtalt med en gjeng som skulle komme på vorspiel
på hotellet! Kan si at det ble ganske trangt der inne når vi var nesten 20 stk.
Etter vorset så dro halvparten til et sted og resten av oss dro på byen på en halloweenfest som også var veldig gøy!
Så denne kvelden storkoste vi oss litt ekstra med masse gode drinker og masse herlige mennesker.

Etter vi dro fra byen så dro vi på Burger king, og deretter hadde vi nachspiel på hotellet, det var derimot litt dødt fordi
folk var slitne, ganske tomme for drikke osv. Uansett så storkoste vi oss hele gjengen!
På Søndagen så våknet vi opp og hadde den deiligste frokosten på lenge før Michael måtte dra til flyplassen..

ALTSÅ NAM!
Etter dette så kom Søte Mari på hotellet for å hjelpe meg til å rydde litt på rommet etter at gutta hadde dratt, og hun skulle
jo selvfølgelig overraske meg med "lunsj/middag" ute på solsiden hun også, så i helgen har jeg virkelig blitt tatt vare på.<3

<3

-Har dere hatt en bra halloween og hva har dere gjort? Gjerne fortell meg hva du kledde deg ut som!

-Michelle-
Instagram: michelle_bye

JEG REISTE TILBAKE TIL OSLO OG BARE PAR DAGER ETTERPÅ SÅ TOK DE FLYET FRA TRONDHEIM!

                                                                                                                                                                                                 //Sponset innlegg

Ettersom at jeg ikke har hatt så mye aktivitet her på bloggen den siste tiden,
så tenkte jeg jo selvfølgelig å fortelle dere hva jeg har gjort den siste tiden..
For 3 uker siden så hadde jeg bestilt flybilletter for å reise hjem igjen...
Jeg kjente på savnet til familien og mine nærmeste, og jeg hadde et oppdrag som jeg måtte utføre imens jeg var i Oslo,
Første kvelden min når jeg var i Oslo gikk på å ha litt kvalitetstid sammen med mamma før jeg dro ut for å møte
gamle kompiser. Jeg skal med hånden på hjertet å si at jeg har ikke hatt det så koselig på utrolig lenge, som jeg hadde det
akkurat den kvelden der. Det var så godt å tilbringe tid med gamle venner, sitte å mimre tilbake på gamle minner fra
da vi var kids..  Etter en del timer til langt på natt så dro jeg hjem til mamma igjen.. Bare par dager etterpå så får jeg plutselig
besøk fra Trondheim! Jannike & June tok flyet tidlig mandags morgen og jeg dro derfor inn til sentrum for å møte dem.

Vi var såpass heldig med været denne dagen, så vi gikk litt rundt i byen og tittet. Vi var blant annet på operataket!

Imens jeg var i Oslo så var jeg såpass heldig at jeg fikk meg en jakke, goooosh jeg dør.
Den er så FIN! Og den kan du få kjøpt den HER!
Den finnes dessverre ikke i helt lik som jeg har, men denne jakken jeg har linket til er nesten helt lik.
Noen timer etter at vi hadde ruslet rundt så skulle endelig det "mystiske" oppdraget bli utført, og jeg kan enda ikke RØPE
hva selve oppdraget er, men det var en kontrakt som skulle skrives og det er alt jeg kan si foreløpig.

På tirsdagen så var det en liten tur til Askim for å se litt, og deretter så var det hjem fordi jeg og familiens skulle få litt besøk fra
gode venner i familien, deretter så ble kvelden fullført med taco og kos! På Onsdagen så dro jentene hjem til Trondheim igjen,
og det var derfor tid for meg å besøke mine nærmeste i familien de siste dagene jeg hadde igjen i Oslo.
Jeg merket på meg at jeg hadde ikke hatt noe imot at ferien min kunne gjerne ha vært i 1 uke til, fordi det var utrolig mange jeg skulle
ønske at jeg hadde hatt muligheten til å møte.. Fikk ikke tid til å møte par av mine bestevenninner engang, men det er vel litt fordi det kræsjet så mye med alt mulig annet som skulle bli gjort, og det med "tid". .. Så akkurat denne gangen så ble familien høyest prioritert mine siste dager der.
Ble litt mye frem og tilbake med tog osv, men slik er det bare..

Den ene kvelden jeg var i byen så fikk jeg møtt par av mine andre bestevenner over en rask middag som jeg ble påspandert,
og det var jo utrolig hyggelig! Så da møtte jeg Johanna, Michael, Emanuel & Viet. Utrolig koselige folk, og det er folk jeg er utrolig glad i.

Så i helheten så var Oslo turen virkelig verdt det, men det var også utrolig godt å komme tilbake til Trondheim for å
starte på skolen igjen og møte mine andre venner igjen.

-Michelle-
For å følge meg på INSTAGRAM så trykker du HER!
For å følge meg videre på snapchat så legg meg til: missbye16

NÅ ER JEG TILBAKE STERKERE ENN NOENSINNE! WHATS NEW?

De siste par mnd så har jeg omtrent ikke blogget, og jeg beklager for det!
Det er likevel koselig å se at mine faste lesere er innom hver dag for å sjekke om det har kommet nytt innlegg. 
Jeg har hatt fullt opp med mye annet, og jeg har så utrolig mye å fortelle dere. <3 
Noen av dere har fått med dere at jeg har flyttet til Trondheim, og at det skjedde i et stort hastverk da jeg plutselig 
fikk tildelt skoleplass bare noen dager før skolen startet. Noen av dere har også fått med dere at jeg har gitt russetiden 
en sjanse og at jeg til og med ble valgt som russesjef. Ikke bare har det skjedd, men nå har jeg også blitt valgt til 
russepresident for russestyret på skolen. Noe som er utrolig teit her i Trondheim er at man tydeligvis ikke kan velge 
farge selv på sine russeklær fordi da blir man virkelig sett ned på, så svartruss HERE WE GO. 
Og nei, jeg har ikke noe imot det å være svartruss, men jeg ville heller ha vært blå eller rød da det var det jeg ville egentlig.

Når dere ser på det bildet der av meg.. Legger dere da merke til en forskjell?
Jeg har endelig fått muligheten til å fikse på håret igjen og det var så utrolig godt! Altså herregud som jeg hatet min ettervekst
og det slitte håret jeg hadde var bare helt forferdelig!

Jeg er så heldig som har en god venninne som er frisør og hun holder til på Nikita i Askim og heter Malin.
Følg hun gjerne på instagram ved å trykke HER 

Jeg har også vært i Oslo, og der fikk jeg besøk av...? Dere kommer til å få vite mer av hva som er nytt og hva jeg har gjort den siste tiden.
Dere får også vite hvem jeg møtte når jeg var i Oslo, åssen oppdrag jeg var på som mange har lurt på og dere får også vite 
hvordan jeg faktisk har det den dag i dag + mye mer spennende!

-Michelle- 
Instagram: michelle_bye

BARE FORDI ISABEL RAAD GÅR LETT KLEDD, SÅ GA DET DEG IKKE RETT TIL Å GJØRE DET DU GJORDE MOT HUN!

Noe som irriterer meg personlig er når gutter/menn bare tar seg til "rette", og tror de kan behandle jenter sånn som 
de ønsker bare fordi at de går lett kledd, eller feks i bikini på stranden. Altså jeg kjente jeg ble så fryktelig sur når jeg så det 
innlegget som Isabel Raad skrev på bloggen sin om hendelsen hun opplevde første dagen sin i Dubai. 
Man ber faktisk ikke om at du som er gutt/mann skal komme bort til oss jenter bare fordi vi går i bikini på standen, 
vi ber dere heller ikke om å komme bort til oss for å tafse på oss på dansegulvet fordi vi går i en stram kjole og danser
med venninnene våres. 
Innlegget jeg snakker om kan du finne HER! Altså herregud, hadde det der vært med så hadde jeg både slått til han 
og dyttet han uti bassenget uten å tenkt meg om 2 ganger tror jeg. 


Isabel er faktisk en av de få bloggerne som jeg virkelig ser opp til, fordi hun er så ærlig og veldig rett frem. 
Hun tar seg også tid til sine "fans" selv når hun er fryktelig opptatt med andre ting. Hun har rett og slett et stort hjerte!
Vi som blogger pleier som regel å "backe" hverandre opp når folk får HATE, og akkurat nå så er det faktisk NOK for min del.
Jeg ser disse kommentarene som tikker inn på bloggen hennes, altså fysj så slemme mennesker er!
Jeg vet selv hvordan det påvirker meg om jeg får en rekke negative kommentarer på sosiale medier, men at jeg prøver å heve meg 
over det.. MEN kjære vene, et sted går faktisk grensen folkens! Vi bloggere skal være et "forbilde" såklart, men vi må få lov til å kunne
leve livet sånn som vi selv måtte ønske. Jeg sitter nesten med tårer i øyne på vegne av Isabel fordi de kommentarene hun får er 
så utrolig stygge! Jeg skal si deg at jeg kjenner så mange som ser opp til hun, og det er ikke sånne "små jenter som ikke vet bedre" som en 
person kommenterte på bloggen hennes. Hver person som ser opp til henne, de ser opp til henne av en grunn. Ikke bare for morro skyld. 
Det å si at hun kler seg som en hore i et muslimsk land? Hva f... var det jeg nettopp leste egentlig?
Isabel har en drit fin stil! Har dere som kommenterer slike stygge ting egentlig sett hvordan en hore går kledd før?
Unnskyld meg, men Isabel går langt ifra slikt kledd. Dere som kommenterer slikt klarer kanskje ikke å gå 
slikt kledd fordi dere ikke har nok "selvtillit" til å tørre å vise frem kroppen deres. Isabel er stolt over kroppen sin, og hun 
tør faktisk å vise den frem! Så all credz for det sier jeg bare. Slutt å hate på denne flotte jenta, fordi hun fortjener ikke all den dritten 
hun får daglig. Hadde jeg vært henne så hadde jeg sikkert lagt ned bloggen for lenge siden, men hun fortsetter å kjempe!
Hun gir ikke opp. Jeg er så utrolig stolt av det du får til, Isabel! 

Så kjære Isabel, om du leser dette så skal du vite at vi bloggere backer deg opp, fansen backer deg opp og vi er 
så utrolig glad i deg for den du er, og at du fortsetter å være den du er. 
You go girl! 

-Michelle - 
INSTAGRAM: michelle_bye


 

JEG KOM INN!! JEG KAN IKKE TRO AT JEG KLARTE DET!

   For en stund tilbake så snakket jeg om at jeg skulle ta et "side fag" ved siden av skolen..
Altså noen på skolen har det som et "valg fag" i skole tiden, men jeg har det som et "side fag", som jeg tar 
ved siden av skolen pga for meg så er det ikke mulighet for å velge det som et valg fag, dessverre. 
Musikal faget.. Jeg var ganske skeptisk på om jeg hadde det som skulle til, men som mange vet så elsker jeg jo å danse!
Jeg har danset nesten siden jeg startet å gå omtrent, og kommer ikke til å slutte med det heller!
Først så kom jeg inn på det høyeste danse nivået på RAW danse studio i Trondheim på dansestilen "dancehall", og kort tid etter
så skulle jeg på musikal audition på skolen også. For å kunne være på "scenen" så måtte man gjennom både DRAMA, SANG & DANS.
Drama & sang var noe jeg gruet meg til, men jeg fullførte det og fikk bare gode tilbake meldinger, men dans så jeg virkelig frem til.

Jeg så at det var mange flinke dansere, og da ble jeg ganske nervøs. Jeg prøvde å bare holde hodet kaldt, og ikke tenke så 
særlig mye over hva de andre gjorde eller hvor flinke de var. Jeg prøvde så godt jeg kunne å pushe meg selv.
Jeg var først gjennom en auditon, så ble jeg innkalt til "re-call audition 1", og kort tid etter ble jeg innkalt til "re-call audition 2". 
Forventningene ble sky høye, men samtidig var jeg så nervøs. Det var bare noen få jenter igjen på re-call audition 2.
Jeg skulle fortsatt vente over 1 uke til etter re-call 2 på om jeg kom med eller ikke. 


Altså se så glad jeg faktisk er når jeg er på dansegulvet!

Vel.. Listene ble hengt opp på skolen på fredagen som var, og jeg løp frem dit. Jeg leste fra toppen og nedover. 
Leste meg gjennom skuespillerne, sangerne osv.. Plutselig kom danse lista.. Ett navn, to navn, tre navn.. 
HERREGUD! Der sto navnet mitt. Jeg kan fortsatt ikke tro at jeg klarte det. Jeg kom faktisk med!
Gjennom hele dagen så kom lærere og flere bort til meg og sa "Gratulerer så mye! Det var jo dette du ville være med på!"
Jeg er så takknemlig for at jeg klarte det. Jeg kan si at jeg er stolt av meg selv nå<3

-Michelle-
 

OM BARE NOEN TIMER SÅ TAR JEG FLYET TIL ...

Jeg kan enda ikke tro det.. I dag er faktisk dagen her..
Dette er dagen jeg har ventet på så utrolig lenge! 
Jeg skal endelig hjem å besøke familie og venner, i OSLO herregud for en god følelse! Kan nesten sammenligne det med
at det er som et lite barn som venter på at julenissen skal komme på selve juleaften. Føler at tiden har gått så utrolig sakte..
Samtidig så føler jeg at det har gått utrolig fort fra dagen jeg sa "hade" til de der hjemme. 

Ettersom at klokken er over 00.00 så kan jeg endelig si at det er I DAG jeg faktisk skal ta flyet hjem igjen. 
Jeg kommer ikke til å bli sånn kjempe lenge, og det kommer til å bli noen ekstremt hektiske dager.. 
Jeg skal nemlig ikke bare besøke familie & venner, men jeg har et par oppdrag å gjøre imens jeg en tur innom Oslo.. 
Ble dere nysgjerrig nå? Jeg gleder meg ihvertfall til å dele det med dere. Ingen av dere kommer til å klare å gjette hva jeg skal gjøre i Oslo 
og hva oppdraget går ut på!

Legg gjerne igjen en kommentar hvor du gjetter hva jeg skal gjøre i Oslo når det handler om oppdrag :)

-Michelle-

TROR DERE AT BLOGGERE ER NOEN SOM HATER PÅ HVERANDRE?

Dette er noe jeg hører gjentatte ganger.. Nesten daglig.. Dette syntes jeg faktisk er litt "skummelt".
Mange tror at vi som skriver en blogg er noen som hater på andre bloggere som gjør det like bra som oss, eller kanskje enda bedre..
Vel.. sånn er det faktisk ikke! Selvfølgelig er det noen som skal ha forskjellige meninger på det ene og det andre, og at man da kan bli 
litt "frustrert" over hva en annen blogger skriver, men jeg personlig har ikke noe imot noen bloggere! 
Jeg bruker kanskje en halv time - en time pr.dag på å lese gjennom forskjellige blogger, og prøver å finne noen nye å følge!

Jeg er så stolt av feks Anna Rasmussen, hun har vært så sterk og hun er 3barns-mor i ung alder! Hun har klart å oppnå så utrolig mye, 
og hun har et skikkelig pågangsmot! Dette er noe jeg virkelig beundrer ved henne.
En annen blogger jeg virkelig er stolt av er Isabel! Jeg har møtt hun par ganger, og vi var på en fest i Stockholm sammen også - noe som var
utrolig gøy! De gangene jeg møter på hun i Oslo så syntes jeg det er kjekt å slå av en prat med henne for å høre hvordan det går med hun.
Det er så mange bloggere jeg kunne ha nevnt som jeg faktisk liker, men da hadde dette innlegget kun dreiet seg om andre bloggere.
POENGET MITT er at vi som er bloggere er noen som roser hverandre, vi oppmuntrer hverandre, vi er stolte av hverandres arbeid! 
Selvfølgelig så finnes det noen bloggere som også er oppriktig slemme mot hverandre, som prøver å dra hverandre ned og skape skikkelig
konkurranse.. og ikke minst KAOS + nevne andre bloggere sine feil offentlig på feks radio osv. Dette syntes jeg er så LAVMÅL!

Vel.. hele poenget mitt var at jeg ville få frem at vi bloggere er nesten som en familie, bare at vi er bak vår egen pc-skjerm.
Vi gir hverandre kommentarer, vi møtes på byen, vi drar til andre land sammen, vi er på eventer, vi gir hverandre ros.

-Michelle-
Instagram: michelle_bye

 

DET Å VÆRE GRAVID SOM 20 ÅRING! // GJESTE INNLEGG

//Gjesteinnlegg

Hei dere..
Mange av dere blir sikkert å lure på hva i alle dager jeg mener med overskriften, og om det er meg det er snakk om..
Vel det er det altså IKKE. Jeg snakket med ei god venninne med navn "Siren" for litt siden, og hun ville gjerne dele sin "opplevelse" av det å være
20 år og gravid.. 

Jeg husker det enda som om det var i går da samboer min selv innså at jeg hadde begynt å legge på meg, og dette var kun på magen..
Jeg hadde ikke lagt på meg noen andre steder.. Jeg personlig trodde at det kun var fordi jeg ikke gjorde stort etter folkehøgskolen når jeg kom hjem.
Jeg dro for å ta en test.. 18 UKER.. Jeg var 18 uker på vei.. Jeg ble utrolig sjokkert og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.. 
Først ble jeg vel egentlig litt sint på meg selv, fordi jeg visste at dette er ikke noe jeg er klar for, men så innså jeg at jeg faktisk skal bli mamma, og da kom
gledestårene.. Samboeren min ble veldig glad, men han var mer bekymret over hvordan jeg reagerte, fordi jeg ble jo ganske redd.. 
Men den dag i dag så ser vi frem til en spennende tid foran oss.. Altså det er så mye følelser i sving etter jeg ble gravid, mye følelser som feks:
tristhet, sinne og det å være glad.. Dette er følelser som er MYE sterkere enn da jeg ikke var gravid. Hormonene er forsterket og jeg får 
veldig lite søvn som gravid. Jeg kan til og med begynne å gråte ekstremt mye av den minste detalj. Som person glemmer jeg ofte ting, jeg er mye
stressa, overtenker på ting og tang, ser på alt som et tegn for at "nå skjer det noe" og er bekymret over at vannet kan gå når som helst. 

En annen ting er at jeg er så glad for at familien og vennene mine er så støttende som de er + min samboer. 
Uten de hadde ting kanskje blitt en del vanskeligere. Når det kommer til venner så merker jeg at det er mange som er super 
støttende og veldig snille, men det er også på denne tiden at man merker hvem som er de "ekte" vennene sine når man blir gravid.
Det er enkelte som snakker mindre til meg, eller møter meg mer sjeldent enn før. Noe som virkelig sårer.. 
Jeg savner at jeg kan kunne finne på ting i farta, nå må jeg planlegge i god tid før jeg kan finne på noe.. 
Savner feks det å kunne ta et glass vin med jentene, savner å kunne gjøre ting uten å være så forsiktig som feks slalåm turer, 
dra på tvioli og etc. 
Men personlig så ser jeg så utrolig frem til at lille jenta mi skal komme til verden. Ser virkelig frem til alt, selv å skifte bleie.
Bare det å være mamma gleder jeg meg til, vite at jeg og samboeren har skapt et så vakkert menneske. 

En ting som er litt kjipt er at folk stirrer konstant på meg, men har heldigvis sluppet unna med 0 spydige kommentarer.
En annen ting som er utfordrende derimot nå som jeg er gravid er å kontrollere hormonene, og da snakker jeg ikke om sex, men sinnet mitt
og hvordan jeg reagerer på ting. Ofte når jeg blir sint, så begynner jeg å gråte i stedet for å faktisk bli sint. 

Så til alle UNGE mødre eller til dere som skal bli mødre i en alder av 20:
IKKE bry dere om hva andre har å si når det kommer til det å være "for ung". Er du moden nok og klar for å få unge, og har en stabil kjæreste..
Så kjør på tenker nå jeg.. Det å bli mamma er noe av det fineste som kan skje deg, det er virkelig noe å se frem til. 
Graviditet er forskjellig fra person til person, men for meg har det vært veldig greit! Magen min er ikke super stor til at jeg snart er høygravid.
Jeg har også vært så heldig som har sluppet unna å være dårlig, kaste opp og ha det helt forferdelig..
Noe som jeg er så utrolig takknemlig for!

-Siren-

 

VINN DEN NYE IPHONE X !!

//Samarbeid med Survey

Hei dere! 
Nå tenkte jeg at det endelig er tid for en ny konkurranse, og denne gangen så kan du vinne DEN NYE IPHONE X!
For å delta i konkurransen og for å ha en større sjanse til å vinne så må du gjøre følgende steg:
1. FØLG MEG HER
2. OG HER
3. DEL DETTE BLOGG INNLEGGET PÅ FACEBOOK & KOMMENTER "DELTATT" I KOMMENTARFELTET!

KONKURRANSEN FINNER DU VED Å TRYKKE PÅ DENNE LINKEN!

-Michelle-

FØLG MED NÅ FOR Å FÅ MED DE SYKESTE NYHETENE

Hei alle fininger der ute!
Nå må jeg bare først og fremst ta å beklage for at det har vært lite blogging den siste tiden, men det finnes mange grunner til 
nemlig dette! Jeg har så mye spennende å dele med dere nå, men en av tingene kan jeg endelig komme ut med nå..
Og det er: Jeg har gitt Russetiden en sjanse! Som mange husker, så skulle jeg egentlig være russ i fjor, men så valgte jeg å 
droppe ut av skolen, og ble derfor ikke med på russe feiringen i fjor!
Dette var jo veldig kjipt for meg, fordi det var jo da mitt "kull" var russ - altså 98 kullet.

Jeg kan bare meddele at dette er russegruppen, men hvem er vi egentlig? Hvem vet. Jeg er ihvertfall super fornøyd med gjengen, 
og jeg er så glad for at jeg ble valgt som "russesjef". Dette kommer til å bli et spennende år, og det kommer til å bli sinnsyke opplevelser.
W.M.I.B 2018 er vårt dekknavn, men plutselig så slipper vi navnet!
STAY TUNED

TRYKK HER FOR Å FØLGE OSS PÅ INSTAGRAM: W.M.I.B2018

-Michelle-

Michelle Bye

Michelle Bye

20, Trondheim

Jeg er en jente på 19 år, og jeg blogger om mine hverdager og om mote. Hvis du har noen spørsmål, eller ønsker å sponse meg- så kontakt meg på : mbyeblogg@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

Les mer i arkivet » August 2018 » Juni 2018 » Mai 2018 » April 2018 » Mars 2018 » Februar 2018 » Januar 2018
Design laget av Silje Lien Design